Radiolegendens siste sending

– Jeg ante ingenting om dette inntil for noen uker siden. Jeg hadde bare fått beskjed om at jeg ikke måtte avtale noe denne helgen, sier Sigbjørn Nedland (70).

Fredag forlater han NRK-kontoret for siste gang. Lørdag leder han sin siste radiosending, når neste ukes «Jungeltelegrafen» spilles inn live på Melahuset i Oslo. Det sendes på det som formelt blir Nedlands siste arbeidsdag i NRK, 1. desember, etter fem tiår med musikkjournalistikk i NRK, som en av pionerene på 70-tallet.

– Jeg begynte i «Ungdommens radioavis» i 1969, og siden har jeg vært her. Jeg klarte akkurat ikke 50 år i NRK, smiler Nedland.

Vi møtes i hans aller siste arbeidsuke, over automatkaffe og matpakke med brunost i et hjørne av NRKs kulturredaksjon på Marienlyst. De siste 21 årene har Nedland laget verdensmusikk-programmet «Jungeltelegrafen» på NRK P2, siden 2004 sammen med makker Arne Berg. Og de har forlengst problematisert begrepet verdensmusikk, de sier gjerne de spiller «den andre musikken», og en typisk sending inneholder alt fra dancehall til konting til mbalax. Lørdag blir det igjen et bredt spenn av musikk med gjesteartister fra Iran og Nepal og Senegal, og Norge som fellesnevner.

– Det blir med gjester som vi syntes passet bra siden jeg nå skal takke av. De representerer hele min historie med internasjonal musikk i Norge: Solo Cissokho og hans sønn Ibou – Solo var den første artisten jeg hadde i studio her i NRK og lagde plate med. Javid har jeg hatt mye med å gjøre hele veien, blant annet med bestillingsverk for Kringkastingsorkesteret. Sanskriti representerer fremtiden. Så jeg synes egentlig det blir fint å ha en sånn sending som det siste jeg skal gjøre i NRK, sier Nedland.

– Og «Jungeltelegrafen» fortsetter uten meg.

Legende

– Sigbjørn Nedland er en legende i norsk radio, fastslår kanalsjef Ole Jan Larsen i NRK P2.

– Han har gjort en formidabel jobb som musikkformidler og musikkjournalist for flere generasjoner, fra han jobbet med pop og rock utover 70- og 80-tallet, til han de siste tiårene har formidlet musikk fra hele verden i NRK P2, understreker kanalsjefen.

«Han har vært med på å forme musikksmaken til en hel generasjon» heter det i begrunnelsen, da Nedland i oktober ble tildelt norsk radiobransjes hederspris under Prix Radio-utdelingen.

– Da jeg til min store overraskelse fikk æresprisen på Prix Radio sa jeg at jeg har hatt to forbilder i NRK, og på mitt beste har jeg kanskje vært en syntese av dem: Harald Are Lund og Lisa Halvorsen, som hadde «All verdens folkemusikk», forteller Nedland.

Prix Radio var den hittil siste i en lang rekke priser: I 2015 fikk han Kongens Fortjenstmedalje i gull, blant annet for sitt virke som produsent. Ved siden av jobben i NRK har Nedland produsert innpå 40 album, hovedsakelig med afrikanske artister i kombinasjon med norske eller europeiske, men også prosjekter som hyllestplate til Alf Prøysen. Han har vært sentral i den europeiske kringkastingsunionens arbeid med verdensmusikk. Han har bygd opp innspillingsstudioer i Øst-Afrika og de siste årene samarbeidet med rikskringkasteren i Malawi om digitalisering av landets musikkskatt. Han forteller entusiastisk om sitt nyeste plateprosjekt, som kom i høst: Bandet Takula, fire unge malawiske musikere sammen med norske Georg Buljo, som nytolker Malawis musikkarv.

– Det er viktig for meg å ikke ta musikken med ut av Malawi og hit. Musikken er deres eiendom. Jeg hjelper å digitalisere og sette den i aktivitet. Jeg har sett altfor mye av europeere som reiser til afrikanske land, soper inn musikken der og tjener penger på den. Musikken skal bli i Malawi, sier Nedland.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Pop 71

Foruten Harald Are Lund, som gikk av med pensjon i 2016, var Sigbjørn Nedland gjennom flere tiår en av svært få som drev musikkjournalistikk på pop og rock i NRK. Først med programmet «Pop -71», som etter hvert gikk over til «Pop Spesial», sammen med Ivar Dyrhaug. Nedland var den første som spilte Sex Pistols på norsk radio. Da Dyrhaug gikk over til TV-underholdning, fortsatte Nedland på egen hånd.

– Det var nokså ensomt her på 70-tallet. De fleste andre som drev med musikk i NRK følte seg høyt hevet over rock og pop, som ikke hadde fått noen status i kulturlivet. Det endret seg med innføringen av P2, det førte til et større mangfold av musikk på norsk radio, sier Nedland.

Sigbjørn Nedland, 1986. Foto: Stein Marienborg

Da NRK avsluttet enkanalepoken med opprettelsen av P2 i 1984, startet Nedland programmet «Pandoras Jukebox», med et framsynt fordomsfritt og sjangeroverskridende perspektiv på musikk med utgangspunkt i rock.

– På 90-tallet gikk utviklingen i feil retning igjen, radio ble mer kommersiell og sjangerstyrt. Da NRK innførte trekanal-systemet, ble jeg prøvd på både P1, P2 og P3, men jeg passet ikke inn noe sted. På alle tre lå jeg utenfor kanalens musikkprofil. Derfor fant jeg ut at «Jungeltelegrafen» kunne gi meg en posisjon. Med «Jungeltelegrafen» var det OK at musikken ikke passet inn, sier Nedland.

Arbeidet med musikk fra hele verden har gitt ham et kritisk syn på prioriteringen av musikk i andre medier:

– Da jeg begynte med «Jungeltelegrafen» i 1997 var musikken vi spilte noe sært og spesielt, et nisjeprogram som P2 var forpliktet til å ha. Nå er det ett av de mest pålyttede programmene vi har på P2. Verdensmusikken har fått stort gjennomslag på klubber, konsertscener og festivaler. Blant annet Øyafestivalen tar jevnlig inn artister fra «Jungeltelegrafen»s repertoar.

– De eneste som ikke har vist interesse eller forståelse for denne musikken er norske medier. De ser på verden som fryktelig liten. Musikk kommer fra Skandinavia, USA eller Storbritannia, utenfor der er det ingenting. Det fører til en forflatning av kulturforståelsen og kulturbegrepet. Den kommersialiserte underholdningsindustrien får et altfor sterkt grep om musikken som spilles på radio, både i Norge og Europa. Vi diskriminerer resten av verden.

Samtidig ser man at stadig flere nye, unge, populære norske popartister har innvandrer- og flyktningbakgrunn og tar med seg musikk fra Afrika, Asia inn i popmusikk som topper hitlistene.

– Situasjonen i norsk popmusikk er veldig positiv. Til å begynne med var det bare «Jungeltelegrafen» som spilte Admiral P og Nico D. Nå er de overalt i P1 og P4-verdenen. De trenger ikke oss lenger. Og det er flott å se den bevegelsen.

Røttene

Etter å ha drevet rockjournalistikk i tre tiår var det en enkel overgang til å utforske verdensmusikk, og særskilt afrikansk tradisjonsmusikk, forteller Nedland:

– Jeg var en del av det progressive rockjournalist-miljøet på 1970-tallet. Utpå 1980-tallet syntes jeg at jeg hadde hørt det meste i rocken allerede, opptil flere ganger. Jeg begynte å lete etter andre impulser. Da jeg begynte å søke etter hvor denne musikken kommer fra – rocken, bluesen, jazzen, var ikke veien så lang til Afrika, sier Nedland, og forteller.

– Fra helt ung alder hadde jeg med meg interessen for andre typer musikk. Ett av mine tidlige minner er av min far – som jeg dessverre mistet altfor tidlig, han var syk og var mye sengeliggende. Han spurte om jeg kunne stille inn radioen på Budapest på mellombølgen, for der var det så fin sigøynermusikk klokken ti på kvelden, forteller Sigbjørn Nedland.

– Og så ville han alltid høre «Folkemusikkhalvtimen».

Nå blir det rart å gå ut av NRK-huset for siste gang, medgir Nedland, som en av de siste i sin generasjon musikkjournalister. I en tid av spillelister og formatering er Nedland likevel trygg på at radio-DJen ikke er død.

– Jeg er overbevist om at den personlige musikkformidleren kommer tilbake. I dag blir musikken valgt ut for radiopublikummet av rent strategiske grunner, for å passe på at lytteren ikke skrur av. Det er en defensiv strategi, og det gjør at programlederne mister forholdet til musikken de spiller, fordi den er valgt av et dataprogram. I framtida blir personlig formidling bare viktigere. Også fordi all musikk nå er ubegrenset tilgjengelig på nettet. Alt ligger på Spotify, men du vet ikke om det. Du trenger et godt filter. Noen du kan stole på. Noen som kan finne musikk du er interessert i. Min viktigste oppgave har vært å være et godt filter for folk. Sjangergrenser er det andre som opprettholder.

Møtte Jesus (?)

Som nokså ensom utegående musikkjournalist på NRK gjennom 70- og 80-tallet, møtte Nedland mange av rockens aller største stjerner. Fra Bob Marley og Joni Mitchell, via George Harrison og Paul McCartney, til David Bowie og The Clash. Men mange av intervjuene er borte, fordi NRK har slettet båndene. Og Nedland er ikke så opptatt av å skryte av gamle bedrifter.

– Jeg var mett på store rockstjerner, jeg hadde intervjuet de fleste, sier han.

Men under opprydningen av 50 år med intervjuer oppdaget han i høst et stort scoop:

I en eske med gamle intervjuer lå en båndspole med påskriften «Jesus».

– Jeg vet fortsatt ikke hvem det er. Det er best å ikke høre på båndet. Så beholder jeg heller mystikken.

– Så hvis noen spør deg om du har møtt Jesus, kan du svare ...

– «Jeg vet ikke, men jeg har et intervju med ham, tror jeg».

[ Les også: Han vil redde lyden av Afrika ]