RA-serie: Den unge maktenLovlydig rabagast

Datoen er 9. september 2013. Eirik er med på SVs valgvake på Folkets Hus i Stavanger. Spenningen rundt hvorvidt Hallgeir Langeland skal få sin femte periode på Stortinget eller ei, er til å ta og føle på. Timene går. Like før midnatt forstår alle at SV-nestoren ikke får fornyet nøkkelkortet til landets øverste maktorgan. Valgnatten 2013 er siste gang Eirik gråt.

– Det var helt utenkelig. Vi hadde jobbet hele tiden fra sommeren og ut, og hadde tatt ut alle krefter og brukt hodet. Da det ikke gikk bra, raknet det helt. Jeg hadde én uke hvor jeg nesten ikke gikk ut av huset, sier den unge SV-profilen til RA.

Han hater innstendig å tape, og taklet ekstra dårlig at partiet han har vært en del av siden 2005 mistet et mandat i Rogaland. Langeland hadde fortjent å få fornyet tillit.

– Jeg blir i dårlig humør, og det kan gå en stund. Ikke hvis jeg taper i Ludo eller Yatzy, men hvis jeg taper saker som er viktig for meg, er det så stort og definerende, at jeg blir helt nedslått. Motløs. Jeg blir ikke fornærmet eller såret, men det blir så personlig når det går dårlig med SV. Nå er engasjementet tilbake, men det er noe jeg har måttet bygge opp igjen.

– En form for tvangstanker
Eirik finner seg til rette i en stol i Arne Rettedals hus på universitetsområdet i Stavanger, stedet hvor han til daglig studerer statsvitenskap. Han har kommet seg opp og ut fra guttekollektivet han bor i på Storhaug med blant andre Daniel Haug Nystad.

– Eirik er en blanding av mor og mormor. Ordentlig på grensen til det pertentlige, sier kameraten.

Flere regler skal følges hvis man skal bo i samme hus som Eirik. Alt i kjøleskapet skal ligge i egne plastposer (melkekartonger og brusflasker er unntatt regelen). Oppvaskmaskinen skal alltid ha en vasketablett liggende i det lille tablettrommet, slik at det er mulig å se med en gang om det som står inne i oppvaskmaskinen er rent. Ingen tablett betyr ren oppvask – og motsatt. Bosset skal naturligvis alltid tas ut til rett tid, hvis ikke er ikke en sint SMS langt unna.

Kollektivet sliter med strømproblemer på vinterstid. Én av strømbryterne i stuen går ikke til noe som helst, og Eirik insisterer på at denne bryteren alltid skal være avslått.

– Av en eller annen grunn har jeg fått for meg at den skal være av. Det er sikkert en form for tvangstanke. Men hvis jeg får komme med et tilsvar til Daniel: Jeg tror de trenger litt kjeft. Vi bor i to forskjellige etasjer. I min etasje er det alltid ryddig, mens det stort sett er rotete i etasjen de andre bor i. Det er ikke tilfeldig.

Veslevoksen
Helt siden Eirik lærte å snakke, har folk rundt ham sett på ham som en fyr som tar verden alvorlig. Han hadde tidlig et voksent språk, og mange oppfattet ham som veslevoksen, ifølge mor Sofie Faret.

– Hadde jeg venninner på besøk, satte han seg i lenestolen med det ene beinet over det andre og spurte hvordan det gikk. Det var kanskje ikke helt typisk for en treåring, sier hun.

Eirik vet selv at han kan framstå som veslevoksen.

– Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har alltid synes det har vært veldig hyggelig å snakke med voksne folk.

Også i barneskolealder hadde Eirik interesser som gjerne var litt annerledes enn klassekameratene. En gang ble det spilt to fotballkamper vis-à-vis hverandre. Eirik var keeper for Vardeneset Ballklubb i den ene kampen, men var mer opptatt av å snakke med keeperen i den andre kampen enn å følge med på hva som skjedde i kampen han selv var en del av.

– Det er nok litt derfor jeg av eldre ble sett på som veslevoksen, og av jevnaldrende kanskje litt rar. Men jeg har aldri følt meg ensom. Jeg har alltid hatt venner og aldri følt meg mobbet. Unger er veldig forskjellige, men jeg har aldri brydd meg om å være en del av en flokk.

Ungdomsopprør som femåring
Han begynte ikke å drikke alkohol før han var 18 år. Han røyker ikke, tar ikke narkotika. Til og med kaffe holder han seg vekk fra. Kameraten Daniel Haug Nystad tror Eirik aldri har brutt én eneste lov. Da Eirik var fem år, var imidlertid moren hans bekymret for at alt håp var ute.

I løpet av bare én uke reiv Eirik ut filmen av fotoapparatet, stappet en hel dorull i do, skamklipte panneluggen, klipte opp genseren til lillebroren og ødela plantene i hagen.

– Vi fikk aldri noen forklaring, og tenkte: «Ja vel, det er sånn det vil bli framover nå …» Det var som om han hadde bestemt seg for å teste oss skikkelig, men jeg tror kanskje han gikk lei. Det var morsomt helt til han så panneluggen sin, mimrer moren.

Eirik tror det må ha vært en ganske ekstrem uke. Selv husker han ikke hendelsene.

– Kanskje fikk jeg mitt ungdomsopprør da jeg var fem år. Jeg begynte tidlig, og var fort ferdig med det.

Fryktet sektlignende ungdomsparti
Eirik startet sin politiske karriere i 2005. Han hadde fulgt nøye med på jobben KrF-politiker Kjell Magne Bondevik gjorde som landets statsminister, og ungdomsskoleeleven Eirik var ikke fornøyd. I forbindelse med et skoleprosjekt leste han nesten alle partiprogrammene – iallfall på venstresiden.

– Jeg gikk tilfeldigvis forbi SV-huset midt i valgkampen, og av en eller annen grunn gikk jeg inn. Der var det full rulle, og jeg ble invitert inn på nachos. Senere vant de rødgrønne valget, og alle var glade for det. I november samme år meldte jeg meg inn.

Senere sto også SVs ungdomsparti Sosialistisk Ungdom (SU) for tur. Eirik fryktet å bli dratt inn i noe sektlignende, hvor alle var enige og visste hva som var det eneste rette. Han var lenge i tvil om han skulle bli med, men fant ut at han kunne stå inne for SUs standpunkter.

– Slik tror jeg det er i mange ungdomspartier, at «vi har løsningene og svarene, mens ingen andre har det». Verden er stort sett ikke slik. Jeg tror ikke nødvendigvis man er naive, men veldig idealistiske. De meningene jeg hadde da jeg var 16 år, har jeg kanskje ikke nå. Jeg merker at jeg blir mer og mer nyansert hele veien.

Fikk flest personstemmer
SV hadde hatt fire inne i Stavanger bystyre fra 2007 til 2011. Ved kommunevalget i 2011 fikk SV inn tre representanter. Fjerdekandidat Eirik synes det er best å møte motgang ved å forberede seg på det verste utfallet, og var klar for at han ikke ville bli folkevalgt denne gangen.

Noen dager senere ringer partikollega Marcela Molina. Eirik har fått flest personstemmer av alle, og vips er han inne i Stavangers SVs bystyregruppe. Å komme inn i bystyret rangerer han som det definitive høydepunktet så langt i sin politiske karriere.

– Jeg husker akkurat hvor jeg sto da jeg fikk telefonen. Jeg opplevde det som en stor ære, og det overrasket meg veldig. Det var en stor lettelse, en helt absurd dag. Valgkamp er veldig intenst, og du jobber ekstremt hardt. Når det ikke går som du håper, blir du veldig nedslått.

Upolitisk korrekt
Selv om Eirik studerer statsvitenskap ved Universitetet i Stavanger, er det politikken som for det meste er hovedgeskjeften. Eirik mener samfunnet ofte kan være litt for politisk korrekt, noe han er preget av i det offentlige rom. Privat kan han framstå på annen måte, med en nokså politisk ukorrekt form for humor.

– Det er en ventilasjonskanal for meg. Noen synes kanskje det er drøyt, men jeg synes det er innenfor.

Ordfører Christine Sagen Helgø (H) har flere ganger slått ned på useriøsitet i bystyret. Eirik er helt enig i at talerstolen i bystyret skal behandles med respekt.

– Tonen skal være respektfull for den talerstolen vi står på. Talerstolen i bystyret er den viktigste talerstolen i Stavanger, og det skal vi ha respekt for, mener han.

Men noen ganger kan det være svært fristende å gå litt over etikettestreken.

– Jeg har veldig ofte lyst til å gå lenger enn det som passer. Ønsket om å være morsom eller gå over kanten kan veldig ofte være til stede, men man skal ha respekt for den rollen man har fått av andre.

– Anklaget for rasisme
Av politikerne i Stavanger, spesielt de unge, er det ikke mange som har vært oftere i medienes søkelys enn Eirik. Motstand mot private barnehager og krav om fortgang i studentboligbygging er bare noen av sakene han har frontet, sistnevnte særlig da han var leder av studentorganisasjonen StOr.

Men noen ganger er det saker som vekker folkets oppmerksomhet mer enn andre. Like før nyttårsaften i 2009 stilte Eirik opp i RA i en sak, der han oppfordret Stavanger kommune til å boikotte Israel gjennom å innføre forbud mot kommunale innkjøp av israelske varer.

– Jeg tror ikke det er feil å si at jeg var i avisen hver dag i to uker i en eller annen form. Det var veldig overveldende. Jeg trodde ikke det ville være så kontroversielt. Litt naivt, kanskje.

RAs nyhetsredaktør Lars Petter Einarsson skrev blant annet følgende:

«Sakariassen er snaut 19 år, men allerede en dreven debattant i det politiske landskapet. Han kommer utvilsomt til å bli en markant bystyrepolitiker om ikke altfor lenge, og hadde han representert et annet parti enn SV ville han kanskje allerede gått rundt med stempelet «ordførerspire» i pannen. Engasjementet og talentet er stort, men iallfall i denne saken er vettet større en forstanden.»

– Jeg ble anklaget for rasisme og alt. For meg var det ekstremt der og da, og jeg har ikke opplevd like mye respons verken før eller siden. Jeg tror mange Israel-venner hadde mobilisert, det tok helt av. Men jeg endret ikke standpunkt av den grunnen. Og det har jeg ennå ikke gjort.

Han har lært seg å takle kritikk etter mange år med medieoppslag og politiske debatter.

– Kritikken er en veldig naturlig del av det. Veldig ofte provoserer jeg – med vilje eller uten vilje. Da tenker jeg at folk har like mye rett til å svare meg. Men noen ganger må folk skjerpe seg, og noen ganger blir jeg overrasket over hva folk tillater seg, spesielt på nett.

Tok IQ-test på TV
Lasse Kinden Endresen, Eiriks kamerat og partifelle gjennom flere år, beskriver vennen som en meget skarp person.

– Han imponerer meg alltid. Han er veldig effektiv og driftig, og gjør ting veldig grundig.

Selv mener Eirik at intelligensen hans ligger rundt middels pluss. Tall er han ikke spesielt god på, men hukommelsen skal være solid. Da han tok en IQ-test på TV på midten av 2000-tallet, scoret han i overkant av 120. 130 ville ha kvalifisert til Mensa-medlemskap.

– Jeg har en tendens til å henge meg opp i detaljer. Det kan godt være at jeg husker noen detaljer veldig godt, mens det store og hele ikke alltid er helt korrekt. Årstall kan være vanskelig, men jeg husker godt hva som skjedde eller hvem som sa hva.

Nylig prøvde den unge politikeren seg som quizmaster på studentersamfunnet Folken. Kanskje like greit, da Eirik tror mange ville ha blitt skuffet hvis de hadde fått ham på laget.

– Faktakunnskap, hvem som synger hva og sånt … Jeg tror ikke det er tull: Av musikken jeg hører på, kan jeg tittelen på to sanger. Jeg lagrer ikke informasjon jeg ikke tror er viktig.

Slik har det alltid vært. Men noen ganger blir Eirik overrasket over hva han faktisk klarer å engasjere seg for. Da han en formiddag satt hjemme med kameratene og slappet av, rykket han til da han så Liv Signe Navarsete annonserte sin avgang.

– Det var nesten så jeg reiste meg fra stolen i sjokk. Jeg har ingen sterke meninger verken for eller imot Liv Signe Navarsete, men der og da ble jeg veldig engasjert. Jeg skjønte i ettertid at jeg kanskje overreagerte litt.

«Den nye Langeland»?
SV-nestor Hallgeir Langeland har lenge vært et av Eiriks store politiske forbilder. Da han mistet stortingsplassen i høst, sa han det var på tide å slippe ungdommen til.

Eirik har lenge vært én av de mest synlige SV-profilene i fylket, og har flere ganger fått spørsmål om Stortinget er aktuelt som neste steg å ta.

– Akkurat nå er det så langt vekk fra min virkelighet, at det ikke engang er aktuelt å ta stilling til. Skulle jeg svart i dag, ville jeg ikke sagt ja. Men det betyr ikke at jeg sier nei.

– Gir motstand
Å gi ungdommen motstand er noe av det viktigste SV-gruppeleder Eilef A. Meland gjør. Mens mange flykter, har Eirik Faret Sakariassen holdt stand.

– Mange ungdommer vil ha raske resultater og markerte synspunkter. Da er det viktig for oss å si at politikk handler om langsiktige løsninger, ikke kortsiktige. Jeg har truffet mange ungdommer, men mange av dem har vært veldig flyktige. Det er ikke Eirik, sier Meland.

Han beskriver Eirik som en ung, ambisiøs mann med en usedvanlig politisk interesse.

– Eirik er ikke bare interessert, men han tar egne initiativ. I politikken betyr kreativitet og fornyelse mye, både for å vinne innflytelse og tillit. Han har utviklet en stor politisk bredde.

Meland mener Eirik er en person som kan nå langt i politikken, og vektlegger stor anerkjennelse innad i SV.

– Men omgivelsene avgjør.