Byer med en viss sans for sine omgivelser og beliggenhet sørger for å vise fram sine beste sider. Det er en grunn til at Domkirken ikke bygges inne, på samme måte som utsynet fra Torget og ut Vågen skal være fritt. Det ville ganske sikkert vært tidenes feteste gevinst for Stavanger kommune å fjerne fisketorget og åpne for en diger kontorbygning, eller kanskje en parkeringshall? Dét vil selvsagt aldri skje, men noe lignende har skjedd med Jorenholmen – på det som i hvert fall må rangeres som havnekvartalets nest fineste område.
I 40 år har parkeringsmastodonten i stål ligget som en propp mellom Klubbgata og fjorden, og takket være forslagsstilleren Folkeaksjonen Nei til mer Bompengers (FNB) allianse med Høyre, Frp og KrF blir parkeringshuset stående. En opprinnelig plan om å rive Jorenholmen-parkeringshuset til fordel for parkering på Fiskepiren noen hundre meter østover – av Høyre-ordfører Christine Sagen Helgø omtalt som «et godt forslag – falt. Fra et stort parkeringsanlegg som P-Kyrre er det 500–600 meter å gå til Arneageren, fra Jernbanelokket er avstanden 750 meter. Det er neppe spaserturer på seks-syv minutter som gjør livet vanskelig for sentrumshandelen.
Sebraen kan ikke kritiseres for å være stripete, Frp og FNB kan ikke kritiseres for å være bilpartier. Disse partiene kjemper for sine standpunkter og opptrer konsistent, mens det er vanskeligere å bli klok på Høyre. Kari Raustein (H) har rett i at byen må få lov til å vokse med jobber og boliger i sentrum, slik intensjonen har vært i sentrumsplanen. Dilemmaet er at områder som Jorenholmen og Pedersgata beslaglegges av privatbiler fordi Høyre har utviklet trafikal berøringsangst. I 1960 var Stavanger en foregangsby da mesteparten av Kirkegata ble gågate, i 2019 tør ikke ordførerpartiet Høyre å la ord om klima og miljø omsettes til handling. Moderne byutvikling er å gjøre som Oslo og København og bli mindre bilavhengige. Stavanger kjører en annen vei.
