Diskusjonen om velferdsprofitørene har framtvunget fnysende lederartikler fra aviser med et borgerlig ståsted. Debatten framstilles av spesielt Aftenposten som nyanseløs og egnet til «å mistenkeliggjøre alle som tilbyr velferdstjenester innenfor en kommersiell ramme.» Synspunktet er lettvint, all den tid 80 prosent av barnehagefinansieringen består av offentlige kroner.
Nei, det er ingen grunn til å sende Økokrim etter eiere av kommersielle barnehager fordi de driver kommersielt, men politikere og lederskribenter som resten av året er opptatt av å få mer igjen for pengene, må tåle debatten om velferdsprofitører.
LES OGSÅ: Vil ha slutt på kommersielle barnehager
Om lag halvparten av de 3000 private barnehagene i Norge er drevet som aksjeselskaper, og dermed organisert på en slik måte at det kan tas utbytte. Ifølge Utdanningsnytt.no har 25 av de nevnte aktørene tatt ut rundt 50 millioner kroner i utbytte i 2015, noe som igjen vil si at den store majoriteten av de kommersielle barnehagene driver nokså marginalt.
Problemet er ikke mann-kone-bedriften der det tas ut moderat lønn og settes av penger til videre utvikling – problemet er at systemet inviterer til profittmaksimering. Ifølge Avisa Nordland satt selgerne av Norlandia-barnehagene igjen med rundt 500 millioner kroner etter å ha solgt seg ut. Og det kan gjerne stilles spørsmål om hvorfor det er så smart at norske skattepenger sendes ut av landet, for eksempel til de svenske eierne av barnehagekjeden Espira.
De kommersielle barnehagene organiserer seg gjerne i et driftsselskap, et selskap for administrasjon og regnskap og et selskap for eiendommene. I en privat forretningsverden er dette en fordel, slik at verdiene synliggjøres. I en verden der pengene er offentlige, kan denne organiseringen også gi muligheter ved å skjule størrelsen på utbyttet. Private kan bety en forskjell innenfor velferdssektoren også, men da bør utgangspunktet være ideelt og ikke kommersielt.