Professor:– Gladmat er som 17. mai

– Gladmat er som 17. mai, sier professor emeritus og festivalforsker Reidar Mykletun ved Universitetet i Stavanger.

Rundt 250.000 besøkende vil fra onsdag til lørdag neste uke ta turen innom matfestivalen Gladmat i Stavanger. Festivalen fyller i år 20 år, og i løpet av to tiår har arrangementet vokst seg så stort at de i dag kan markedsføres seg som Norges største matfestival.

«Arrangørene lover at Vågen vil syde, koke og boble av mat og drikke. Råvarene kommer selvfølgelig fra fylkets egne hager», het det i VGs omtale av festivaldebuten i 1999. 200.000 mennesker valgte den gang å smake seg gjennom smårettene fra de 40 utstillerbodene midt i Stavanger sentrum. I år, 20 år etter, vil hele 130 boder være på plass under festivalen, som beskriver seg selv som «et utstillingsvindu for matproduksjon, gastronomi og matkultur, en arena hvor forbrukere og foredlere av mat møtes».

Professor Reidar Mykletun har tidligere forsket på nettopp Gladmat, og mener å ha funnet oppskriften på hvorfor de lykkes. Oppskriften inneholder flere ingredienser.

For det første har festivalen en spesiell nisje, som er mat. Foruten festivaler i Oslo og Ålesund, har ikke Gladmat store konkurrenter i Norge. Dermed fyller de også nisjen sin, mener han.

LES OGSÅ: Gladmat-sjef: – Vi trenger de frivillige (RA+)

Har skapt liv

For det andre ble festivalen etablert på et tidspunkt da den nesten ikke hadde andre lokale folkefester å konkurrere med, påpeker Mykletun. Dermed klarte den å skape et folkeliv, som han mener har fått stor betydning for aktiviteten ved havneområdet i Stavanger.

– Siden Gladmat var såpass stor og handlet om måltid og mat, satt den Stavanger sentrum og havn på kartet som et hyggelig sted å være om sommeren. Tidligere var Stavanger ganske dødt på denne årstiden. Nå er området livnet opp. I ettertid har også andre arrangementer kommet til, men jeg mener Gladmat skal ha hovedæren for at havneområdet er blitt et aktiv område om sommeren, sier han.

LES OGSÅ: – Gladmat gir folk i regionen smaken på ny mat (RA+)

Treffer hjertene

At festivalen har fått god støtte fra næringsliv og kommune, mener Mykletun er den tredje ingrediensen i suksessoppskriften for Gladmat.

– Det er jo et skikkelig næringslivsaspekt i Gladmat. Måltidet er det sentrale. Da festivalen ble etablert passet dette konseptet godt inn med Rogalands som matfylke og regionens veldige interesse for kulinarisk måltidskunst. Den gang var Gastronomisk Institutt på topp og restaurantene hadde en rask utvikling på grunn av oljeindustrien. Det var mange ting som pekte samme vei.

Men ikke minst passet Gladmat-konseptet med dette:

– Mat og drikke er noe som treffer hjertene til folk veldig fort, så befolkningen tok festivalen til seg, og den er i dag den absolutt mest besøkte av både innbyggerne i Stavanger og i de omkringliggende kommunene, sier Mykletun. I tillegg trekker han fram at det har vært viktig for Gladmat at festivalen har vært ledet «på en god måte med realistiske ambisjonsnivå i alle disse årene».

LES OGSÅ: Ny sjef feirer 20 år med Gladmat – for hele familien

Går bredt ut

Gladmatsjef Maren Skjelde tror det har vært viktig for Gladmat å være en festival som går bredt ut.

– Det har hele tiden vært en festival for de matglade, og ikke bare for dem som er opptatt av for eksempel gourmet. Det er også en publikumsfestival for alle aldre, og i år legger vi ekstra ressurser i å nå barn, sier hun. For første gang skal festivalområdet utvides, og i år vil Gladmat lage festivalmoro for barn i Pedersgata.

Her finner du hele årets program.