Prisen for demokratiet

Av Annamaria Gutierrez, Venstre, leder av kommunalstyret for kultur og idrett

Det er visse bredt aksepterte sannheter innen politikken. En av dem er at demokrati krever offentlighet, og dermed er mediemangfold en forutsetning for demokrati og ytringsfrihet.
Norge har en variert og rik avisflora med 228 aviser, og norske lesere er nyhetstørste som aldri før, likevel ser vi at e redaksjonelle medienes forretningsmodeller svikter, og finansieringen av ressurskrevende journalistikk er satt under press. Sosiale medier, søkemotorer og aggregatorer er blitt de viktigste arenaene for mange. Svekkelsen av breddemediene innebærer risiko for at mediedietten blir smalere og at upålitelige kilder får stor gjennomslagskraft.

Dette er ikke noe synsing fra min side, men de ordrette hovedkonklusjonene fra Mediemangfoldsutvalget som har levert sin utredning i form av en NOU til Kulturdepartementet den 7. mars 2017. Utvalget har utredet hvilke mål staten skal ha for mediemangfoldet og hvordan statens økonomiske virkemidler, både kringkastingsavgiften og produksjonstilskuddet best kan benyttes for å stimulere til et fortsatt mediemangfold i Norge.
Ideelt sett bør mest mulig av journalistikken finansieres på andre måter enn ved langvarig offentlig støtte, men hva gjør vi, når store strukturelle endringer har medført at det per i dag ikke finnes bærekraftige forretningsmodeller for å finansiere samfunnsviktig journalistikk?

Hvordan kan vi lokalpolitikere som ønsker å føre en seriøs kulturpolitikk i byene våre forvente at de kulturaktørene og aktivitetene skal være synlige i lokal aviser når det ikke finnes gode nok vilkår for kulturjournalister i lokale mediene?
Hva gjør vi når Rogalands Avis som nylig har konsolidert seg med Dagsavisen ikke lenger har en lokal kulturredaksjon i Stavanger? Hva gjør vi når Stavanger Aftenbladet ikke lenger skriver om lokalfotball? Hva gjør vi når det er ikke journalister lenger i formannskapsmøtene i Stavanger der viktige vedtak tas? Hva gjør vi når fristen til journalistene i Stavanger Aftenbladet er kl 17.00 helt siden trykkeriet flyttet til Bergen, og dermed får de ikke mulighet til å dekke det som skjer etter det klokkeslettet? Nesten all kulturarrangementer, idrettsarrangement og de fleste politiske møter skjer på kvelden. Skal de bare omtales i en nettsak?

Vår region er ikke alene om disse utfordringene. Det samme tilbakemeldinger hører vi uansett hvor vi ferdes i det langstrakte landet vårt: regionale aviser sliter og får ikke dekke det som deres lesere er mest opptatt av: lokale saker.
Mediemangfoldsutvalget kom med konkrete forslag bestående av direkte og indirekte tiltak. Utregninger viser at de foreslåtte endringene og de nye tiltakene vil koste rundt 743 millioner kroner per år, inkludert kompensasjon til kommersiell allmennkringkaster på tv. Det er mye penger. Men demokrati koster. Venstre sentralt drøfter enda denne NOU-en fra Mediemangfolds-utvalget, men Venstre var allerede klar i talen da vi presenterte vårt alternativt budsjett: Venstre vil videreføre pressestøtte og fullt momsfritak aviser.

Venstre mener at avisredaksjonene har fortsatt mye å utrette, og i tider når «fake news» sprer som ild i tørr grass er det viktig med kvalitetsjournalistikk med gode kilde- og faktasjekk. Vi mener at mangfold i mediene sikrer det viktigste vi har: demokratiet og ytringsfriheten. Lokalt og nasjonalt.