Forholdet mellom opposisjon og posisjon har vært surt i Stavanger de siste valgperiodene. Etter de to foregående lokalvalgene har det vært store mengder agg fra Ap mot de daværende flertallspartiene for manglende raushet i fordelingen av verv – også kjent som valgteknisk samarbeid. «Vi opplever at det ikke har vært noen dialog om fordelingen av verv», sa Henrik Halleland, KrFs nye gruppeleder etter at partiet tirsdag gikk ut av det valgtekniske samarbeidet like brått som de gikk inn i det. Det er kjente ord.
«Ferdig snakka» var ifølge Halleland beskjeden KrF fikk fra flertallspartiene om fordelingen. Eller som Cecilie Bjelland sa om Høyre i 2011: « ... en gjennomgående mangel på raushet.» Akkurat de samme ordene ble brukt i et intervju den daværende Ap-toppen ga til RA fem år senere, da posisjonen hadde holdt det gående i et halvt år med fordeling av verv. Endeløse diskusjoner om fordeling av betalte verv, lovlighetskontroller og et rikt utvalg av hersketeknikker utøvd på bystyremøtene, har preget Stavanger-politikken de siste åtte årene. Den nye posisjonen burde ha lært.
Det er to versjoner av hvorfor KrF plutselig trakk seg fra det valgtekniske samarbeidet, men spesielt Ap gjør klokt i å lytte når Halleland blåser ut. Påtroppende ordfører Kari Nessa Nordtun sier at bruddet kom uten forvarsel – noe som kan tyde på at det ikke er brukt så mye tid på å snakke med KrF. Bruddet illustrerer også at de «nye» Stavanger-politikerne kommer fra en konsensuskultur til et politisk miljø med langt steilere fronter.
Den politiske plattformen mellom Ap, SV, Rødt, MDG, FNB og Sp er mye viktigere enn valgteknisk samarbeid med KrF. Likevel: Ap vant ordførervalget gjennom utstrakte hender overfor SV, Rødt, Sp og FNB. Partiet som i åtte år har klaget over manglende raushet, bør huske nær historie.