Det var valgkamp 1983. Jeg var småbarnsfar og hadde ny lederjobb. Det ble en forsiktig innsats fra min side. Men jeg ble vararepresentant til bystyret for Venstre. Føltes stort. Politisk interesse ble et politisk engasjement, et politisk engasjement ble til et politisk liv. Jeg deltok sist mandag på min siste av 34 budsjettbehandlinger. Det gir rom for noen refleksjoner.
Stavanger 1983. Vi hadde bikket 90.000 innbyggere. Kari Thu var ordfører. Vi hadde Stavanger Energi. Vi hadde gule busser over Domkirkeplassen. Verken Bergelands-, Storhaug- eller Hillevågstunnelen var påbegynt. Det gikk ferge til Bru. Stavanger bibliotek lå hvor rådhuset nå er. Vi hadde knapt festivaler. Selv Maijazz var ikke etablert. Vi gikk på kino på Løkkeveien. Ordet folkehelse var knapt oppfunnet. Flørlitrappene var det få som visste om. Stavanger-budsjettet var på 1,4 milliarder. Vi hadde Kuppelhallen. Under fem prosent av innbyggerne hadde innvandrergrunnlag. Vi gikk på konditoriet Bolla. Det var aktivitet på Torget. På Ullandhaug var det høgskole. Det var ingen bompenger. Østre bydel lå i en skygge av sin egen historie. Vi fikk to gratis kinobilletter når vi hadde vært på bystyremøte.
Årene har gått. Det har vært en fantastisk politisk reise. Jeg har gjennom snart ni bystyreperioder fått være en av svært mange som har bidratt til å gjøre byen bedre for alle. En flottere by. En varmere by. En viktigere by.
En ny kommune
Bystyret desember 2018. Vi ser fram mot Nye Stavanger. En ny kommune på over 140.000 innbyggere og 235 kvadratkilometer – med større, rikere og mer mangfoldig næringsliv, et vakkert øyrike som gjør oss til en helt spesiell storkommune, flotte unike mennesker med en sterk felles historie. Ulike miljøer og kulturer det er verdt å ta vare på. Jeg innrømmer det gjerne. Jeg misunner alle som skal bli politikere i og utvikle den nye kommunen. Det har de siste årene vært en glede å bli nærmere kjent med kommunene Rennesøy og Finnøy. Vi er kommet langt nærmere hverandre gjennom denne prosessen.
Jeg har lyttet til noen debattinnlegg gjennom årene. Alle debattene har startet med at gruppelederne fra hvert enkelt parti har hatt et hovedinnlegg. Det har vært viktige ord fra den enkelte, det er lagt ned mye arbeid og det enkelte parti snakker om sin politikk, sine prioriteringer. Mye fint blir sagt. Sjelden blir noe gjengitt. Denne gangen lyttet jeg ekstra til hva som ble sagt og har trukket ut noen ord fra hver enkelt. Byen kan være stolt av innleggene til ordfører og gruppelederne. Summen av innlegg gjør oss særdeles politisk sterke.
En ordfører for hele byen
Ordfører Christine Sagen Helgø la vekt på at i år var det spesielt å stå på bystyrets talerstol fordi det var siste gang vi behandler et budsjett for gamle Stavanger, det var siste budsjettet som behandles i denne perioden, og det var siste gangen hun ledet en budsjettbehandling i bystyret. Hun la spesielt vekt på å understreke at det er et mål at bydelene utvikler seg videre som gode steder å leve, bo og arbeide. Hun sa «De gode bomiljøene får vi gjennom medvirkning og samarbeid, med de som bor og jobber i bydelene. Kommunen skal gjøre sitt for å skape et samfunn som er bærekraftig både sosialt, miljømessig og økonomisk». En ordførertale verdig. En ordfører for hele byen.
Høyres John Peter Hernes startet med det de fleste gjør, nemlig å takke rådmannen for å ha lagt frem et godt budsjett. Han sa videre: «For oss her i bystyresalen, er en lærdom at det er helt avgjørende for innbyggerne sin velferd, og for hvilke offentlige velferdsordninger vi har råd til, at vi som politikere både griper og skaper mulighetene for næringsutvikling.» Høyre er særdeles flinke til å fremtone næringspolitikken både i bystyret og ellers.
Arbeiderpartiets Kari Nessa Nordtun snakket mye og sterkt om betydningen av en varmere by, en rausere by. En varm by er en by som setter mennesket i sentrum. Arbeiderpartiet er dyktige til å understreke at de vil bekjempe de økende forskjellene i Stavanger. Arbeidsplasser og miljø står alltid høyt på agendaen når hun har ordet.
Motstand mot bompenger
Fremskrittspartiets Christian Wedler lar aldri sjansen gå fra seg til å prate om hvor meningsløs og usosial eiendomsskatten er etter partiets holdning. Han skal ha ære for å fremheve partiets prinsipielle standpunkt når det gjelder eiendomsskatt, og motstand mot bompenger, for den saks skyld.
Kristelig Folkepartis Bjørg Tysdal Moe snakket varmt om kampen mot barnefattigdom og de som faller utenfor. På mandag la hun vekt på å trekke de store linjene. Hun sa: «Byen vår er bygget opp med utgangspunkt rundt Vågen. I hundrevis av år har folk hatt sine arbeidsplasser knyttet til sjøfart og handel, og sjøen er både arbeidsplass og infrastruktur. Dette er viktig også i dag». Hun understreket også betydningen av «å investere i kunnskap, er å investere i fremtiden».
Miljøpartiets De Grønnes Daria Maria Johnsen: Alltid miljøengasjement i alle saker. Imponerende. Ingen tvil om at MDG er et radikalt miljøparti. På mandag oppfordret hun til at bystyret kan ha mer samarbeid til det beste for Stavanger, som et viktig mål for de neste årene. Det er sterkt når hun sier at «vi må ta vare på hverandre, og ta vare på kloden.»
Sosialistisk Venstrepartis Eirik Faret Sakariassen er alltid tydelig i partiets kamp mot fattigdommen. Han hadde klare ønsker for byen: «Et Stavanger som ser de som har lite. Et Stavanger hvor det er godt å bo, enten man bor i byen, eller man bor på en øy. Kort og godt, et Stavanger for alle». Han har også løftet fram den viktige diskusjonen om barnetrygd og sosialhjelp.
Landbrukets betydning
Folkeaksjonen Nei til mer bompenger sin Frode Myrhol har stor utholdenhet i debatten om bompengeordningen på Nord-Jæren. Ingen av oss er i tvil om at den ordningen er han intenst imot. Men han evner også å ha andre fokus og sa blant annet at «barn og unge skal få en innholdsrik hverdag med gode tilbud i alle bydeler.»
Senterpartiets Bjarne Kvadsheim snakker alltid varmt om landbrukets betydning, om vårt ansvar for jordvernet. Han er en tydelig kultur- og idrettspolitiker som også er opptatt av næringsutvikling. Han sa: «Vi må finne nye bein å stå på hvis vi skal utvikle byen vår».
Rødts Sara Mauland snakker ofte og solid om at vi må bli en foregangskommune på likestilling, og klima står alltid sentralt. Hun sa: «Vi står overfor et potensielt klimamareritt. Oppfinnsomheten og kreativiteten vi viste da vi bygde opp oljenæringen kan vi snu til et klimaeventyr».
Pensjonistpartiets Karl Sandvig prater på inn- og utpust om sykehjemsplasser. Han er dyktig til å understreke betydningen av at når vi de neste tiårene får betydelige flere eldre, må vi være godt rustet med tilstrekkelig antall sykehjemsplasser. En varm forsvarer for å at Stavanger må bygge flere sykehjemsplasser, helst nå.
Samme mulighet til alle
Det var mange andre bystyrerepresentanter som hadde ordet og gode innlegg. Politikerne er levende opptatt av sine spesialfelt, enten det er oppvekst, miljø, levekår, barnevern, kultur, idrett, av kommunens arbeidsgiveransvar, av kommuneøkonomi. Venstres representanter snakket blant annet om viktigheten av kultur, om realiseringen av Tou-visjonen, om satsning på idrett generelt og ikke minst ny skatehall i Hillevåg bydel spesielt, om å sikre gode oppvekstsvilkår for alle. Det ble sagt: «Alle barn vil være med. Alle barn ønsker å utvikle seg til den beste utgaven av seg selv, realisere sine drømmer, og bidra tilbake til fellesskapet». En bærekraftig byutvikling og bevaring av trehusbebyggelsen er alltid viktig når Venstre får ordet. Det ble fremhevet Stavangers stadig sterkere posisjon når det gjelder mål om å redusere CO2, om nasjonalt samarbeid vedrørende redusert klimagassutslipp fra cruisenæringen og satsningen på ladestasjoner for el-bilene.
Hvis jeg skal trekke fram litt av det jeg selv sa, må det være: «Jeg er i dag stolt av å være med på å gi utviklingshemmede mulighet for å eie egen bolig gjennom nye bo-prosjekter. At vi har en kommune som stiller opp med tomt og tar utgifter til rekkefølgekrav når det er nødvendig. Det føles godt og riktig. Det er å gi samme mulighet til alle. Det kaller jeg et varmere samfunn. Og det hadde ikke skjedd uten samarbeid».
Ja, årene har gått, og jeg har deltatt i tusenvis av politiske møter. Men hva er politikk? For meg er det mye. Det er møte med mennesker. Det har vært å begripe seg på formannskapsmodellen og forstå egen og rådmannens rolle. Det er engasjement, det er å ta beslutninger og det er hardt arbeid store deler av døgnet. Det er å miste fritid. Men kanskje står disse tre ordene igjen: Ansvar, kompromiss, samarbeid. Og størst av dem er samarbeidet.
Krangler høyrøstet
Det er elleve partier i Stavanger bystyre. Det er, i tillegg til ordfører, elleve gruppeledere. Vi har ulike politiske budskap, vi har ulike prioriteringer. Vi er forskjellige. Det kan kanskje tidvis høres ut som vi polariserer og politiserer unødvendig, at vi er strekt uenige, at vi krangler både høyrøstet foran mikrofonene og er ufine mot hverandre i sosiale medier. Det hender til og med at vi rister på hodet av hverandres uttalelser og standpunkt. Men alt dette til tross: Vi evner å samarbeide, vi evner å smile til hverandre og ta vare på hverandre. Det er nok å trekke det vel langt å si vi alle er gode venner når vi kommer ut av møterommene og når vi treffes i korridorer og på kontorene. Men vi har respekt for hverandre.
Det er også et lite julebudskap: Ta vare på hverandre, tross uenighet og forskjeller.
God jul og godt nyttår.
PS! Jeg er inderlig takknemlig for at jeg skal være med i Stavanger-poltikken ett år til.