Nyheter

Politikerne elsker å bruke penger

DEBATT: I Norge elsker politikerne å bruke penger. Hvert eneste år øker de statlige utgiftene, men inntektene følger ikke den stadige økningen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av Even Hallås, nestleder Rogaland Unge Høyre

Kommuner og fylkeskommuner investerer når de må, men de har ikke en fremtidsrettet holdning. Veier som skulle blitt bygget for 10-20-30 år siden påbegynnes nå. Skal vi trygge arbeidsplasser sikre oss god økonomisk fremtid må vi ha en mer fremtidsrettet og konservativ holdning til pengebruk.

Utdanning, teknologi og digitalisering er nøkkelen til å skape arbeidsplasser. Vi hører dette fra politikere hver eneste dag. Når økonomien er på det sterkeste er tiden for å investere. Da oljeprisen var over 110 dollar fatet i 2012, hva investerte Norge i? Offentlig sektor fikk mesteparten av summene, og samtidig økte skattene. Var det en god investering? Vi fikk flere sykehjemsplasser og det ble flere arbeidsplasser, men hva skjedde så. Da oljeprisen falt var vi ikke forberedt, vi hadde ikke teknologien og infrastrukturen til å omstille oss så vi måtte gjøre det enkle, å sette inn mer statlige midler. Hadde vi forberedt oss i 2012, eller til og med tidligere med å bygge infrastruktur, digitalisere offentlig sektor og satse på ny teknologi, kunne vi hatt en mye sterkere omstillingsevne da oljeprisen falt.

En stor utfordring nasjonalt er store prosjekter som går over budsjett. Gode eksempler er lette å finne. St. Olavs hospital hadde et prisanslag på 1 milliard kroner. Etter utvidelser og utsettelser på prosjektet ble til slutt den totale kostnaden på 12,7 milliarder kroner. Det er helt uakseptabelt å gå over budsjett med mer enn 1000 prosent. Det går egentlig ikke an å tenke seg at det er mulig. Noen av utfordringene som forårsaket overskuddet var, ifølge rapport fra NTNU, hastverket med å bestemme lokaliseringen og manglende realisme om nødvendig omfang, kostnader, finansiering og fremdrift. Det vises til politisk ønsketenkning fremfor faglig estimering. St. Olavs hospital står i dag som en av skrekkeksemplene på hvordan politikere kan sløse med penger.

Kommuner og fylkeskommuner bruker massive summer på restaurering og rehabilitering av skolebygg. I Stavanger kommunes handlings- og økonomiplan for 2018-2021 brukes det nesten 1 milliard kroner over 4 år på dette feltet. Istedenfor jevnlig vedlikehold av skolebygg, velges det å la dem forfalle før man må til med enorme summer for total renovering eller rivning om til nybygg. Hvor mange ganger må en vaktmester besøke skolene jevnlig for å kunne forsvare en slik pengebruk.

I planen for 2018 blir det foreslått å øke administrasjonskostnadene i Stavanger kommune med 12,5 prosent som tilsvarer en endring fra 368 millioner til 414 millioner. Vi bruker enormt med penger på administrasjon i offentlig sektor. Skal vi klare å forberede oss på fremtiden med gode investeringer er ikke en stor økning i offentlig administrasjon løsningen.

Vi må utvikle Stavanger til å bli et større næringssentrum hvor bedrifter kan slå seg ned og skape nye arbeidsplasser. Da er ikke det å utvide kommuneadministrasjon løsningen. Utvidelse av infrastruktur og digitalisering i Stavanger blir løsningene som skal gi oss et større spillerom økonomisk ettersom flere vil trekkes til Stavanger.

I 2011 var den store debatten bybanen. Mange var interesserte i hvordan banesystem kunne endre kollektivtilbudet og skape en bedre transportkommunikasjon mellom Sandnes, Stavanger og Sola. I 2012 påbegynte en gransking av det såkalte bybanekontoret. De fant at det ble brukt store summer på markedsføring av en eventuell bybane. Ettersom bybanen ikke ble vedtatt var dette et massivt sløseri. Transport og kommunikasjon er viktig, men å bruke penger på å markedsføre et prosjekt som aldri ble til er ikke bra økonomisk styring.

På hverken statlig eller kommunalt nivå investerer vi nok fremtidsrettet til å være klare når kriser inntreffer. Den politiske evnen til å bruke penger uten en større omtanke enn de neste fire årene er skremmende. Å kaste bort penger en dag kan straffe seg senere når økonomiske utfordringer inntreffer. Det er naivt å tro at man ikke får en ny smell. Flere ganger har verden hatt økonomiske nedturer, og vi er ikke skjermet. Politikere i kommuner, fylkesting og på Stortinget må begynne å tenke på hvordan vi kan forbedre infrastrukturen for de neste 50 årene fremfor hvordan vi kan innhente de siste 30.

Politikerne må tenke mer når det vedtas budsjetter. Det må bygges en større kultur rundt respekt for skattebetalernes penger. Det virker sjelden som politikere har skattebetaleren i tankene når de vedtar budsjetter. Skal vi ha en fremtid hvor det fortsatt står noe igjen på konto må vi ta tak i dag. Begynnelsen er å ha en tilnærming som setter skattebetalernes behov først fremfor politisk idealisme og fremforhandlede hestehandel. Jeg har tro på at det politiske Norge kan snu, men da må vi si klart og tydelig ifra hver eneste gang penger kastes ut vinduet.

Mer fra: Nyheter