Nyheter

Politikere stiller til kirkevalg

Politikere utgjør over halvparten av kandidatene på listeforslaget til Åpen folkekirke i Stavanger bispedømme. – En fare for at man presser ut kandidater som er mindre proffe enn politikere, tror valgforsker.

Bilde 1 av 2

Av: Caroline T. Gilje

Rogalands-politikere går med en kirkepolitiker i magen. Til høstens kirkevalg, som arrangeres parallelt med kommunevalget, stiller derfor flere av dem som listekandidater i Stavanger bispedømme i håp om å få påvirke kirken de neste fire årene.
I år er det to eller tre valglister i de fleste bispedømmer: Bønnelisten, Nominasjonskomiteens liste og Åpen folkekirke. I Stavanger bispedømme finnes alle tre, og særlig sistnevnte domineres av politikere. Av 18 kandidater er 10 politisk aktive eller har vært det. Disse er: Thor Magne Seland (Høyre), Kristine Brunvathe Bjerkestrand (Ap), Daniel Bøhn Rayner (Ap), Simon Næsse (Ap), Siri A. Meling (H), Leif Christian Andersen (Sp), Eirik Faret Sakariassen (SV), Gaute Brækken (KrF), Anne Marie Lund (H) og Sander Olsen (H).

– Tør å mene noe


Thor Magne Seland, avtroppende gruppeleder i Sandnes Høyre, er listetopp i Åpen folkekirke. Han synes det er naturlig at listen, som stiller for første gang i Stavanger bispedømme i år, domineres av politikere.
– Kirken har en viktig plass i samfunnet og er en viktig meningsaktør. Selv ønsker jeg en kirke som er relevant for folk flest og som er åpen for alle. Jeg tror Åpen folkekirkes nominasjonskomité har spurt oss politikere fordi vi har et engasjement for kirken og fordi vi tør å mene noe.

Vigsel for likekjønnede

Åpen folkekirke er en gruppering som ønsker å trekke kirken i en mer liberal retning. De stilte for første gang med liste i ni bispedømmeråd under forrige kirkevalg i 2015. Da åpnet kirken for første gang opp for lister med andre kandidater enn dem som kirkens nominasjonskomité selv plukket ut. For Åpen folkekirke ble valget en stor opptur da de fikk over 60 prosent av stemmene i bispedømmerådene de stilte lister i. Halvannet år senere kunne de innkassere nok en seier da det ble vedtatt ny vigselsliturgi for alle ektepar i Dnk, også for likekjønnede.

Radikal retning

For Eirik Faret Sakariassen, gruppeleder i Stavanger SV, er det nettopp denne kampen som har trukket ham til kirkepolitikken.
– I spørsmålet om likekjønnede har Åpen folkekirke talt tydeligst for denne saken og kjempet for at alle skal kunne gifte seg i kirken. For meg er det en viktig kamp. Jeg ønsker å bidra til at kirken fortsetter å gå i en liberal og radikal retning, sier han, som også har en visjon om å gjøre kirken til «et naturlig samlingspunkt for flere enn dem som er der i dag»
– Hvordan vil du dra nytte av din politiske erfaring?
– Jeg har jo erfaring både med organisasjonsbygging, valgkamp og er vant til landsmøter. Kirkemøtet er på en måte kirkens svar på landsmøter, og jeg vet hvordan man jobber der for å få gjennomslag og bli en del av et flertall.
Men er det en ønskelig utvikling med politikere som har én fot i kommunepolitikken, og en annen i kirkepolitikken?
Førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Svein Erik Tuastad, påpeker at det er to demokratiske hensyn som spiller inn når spørsmålet skal besvares.
– Bekymringen er at profesjonelle politikere risikerer å presse ut andre kandidater som ikke er like profilerte, men som kanskje er mer representative for kirkegjengere, sier Tuastad, som understreker at han ikke ønsker å sette seg til doms over noen av listekandidatene.
På den andre siden kan erfarne politikerne i kirken også være et positivt tilskudd, tror statsviteren.
– De har jo politisk kompetansen og kan politikken som fag.

Stort verv

Drømmekandidaten for Dnk i et demokratisk perspektiv mener Tuastad er personen som har hatt en politisk karriere og nå har god tid, samtidig som vedkommende har en aktiv kirkebakgrunn.
Stavanger bispedømmeråd ledes av Marie Klakegg Grastveit, og hun er enig i Tuastads betraktninger.
– Det viktigste er at de som stiller til valg har engasjement for kirken og at de har sin identitet der, sier hun.
Politikererfaring i tillegg vil være positivt, påpeker hun.
– Kirkepolitikken ligner på måten man ellers jobber på i politikken, og på den måten drar de med seg mye nyttig kompetanse. Men det er viktig at de mener og kjenner til mer enn saken om likekjønnet vigsel.
Vervet som kirkepolitiker bør heller ikke undervurderes, for det er stort og omfattende.
– Du må ha kapasitet og tid til å engasjere deg fullt og helt. I Dnk skal mange store saker opp de neste fire årene, sier Grastveit.
Thor Magne Seland, listetopp i Åpen folkekirke, er på sin side klar til å brette opp ermene når han til høsten trer ut av kommunepolitikken.
– Jeg tror fortsatt det er mye å gå på for å bedre kirkedemokratiet og gjøre kirken aktuell og relevant for mer enn de får som utgjør «den harde kjerne». 70 prosent er medlemmer av Dnk, men bare 15 prosent benytter seg av stemmeretten de har, sier han.

– Kampen ikke over

Seland lever selv i likekjønnet ekteskap. For noen år siden byttet han menighet fra Gand til Sandnes etter at menighetsrådet satt foten ned for homofile i vigslede stillinger.
Selv mener han at denne og flere andre kamper langt ifra er over.
– Du har dem som mener at du heller bør leve i sølibat enn i homofilt ekteskap. Du har også mange som mener skilsmisse ikke er greit, eller at kvinnelige prester ikke er akseptabelt. Men jeg er dundrende uenig med dem, men i stedet for å forlate kirken har jeg valgt å bli. Jeg bryr meg om Dnk, og å engasjere seg er den eneste måten du kan få til en endring.

Mer fra Dagsavisen