Tone Therese Paulsen på Mariero-stranda i Stavanger 20. februar i år, hvor plast og søppel har skylt opp på land. Foto: Privat

Plastposer mer dødelig enn harpuner

KRONIKK: Kan det endelig bli et politisk flertall for å redusere bruken av plast? spør Tone Therese Paulsen (KrF).

Rogalandsavis

Av: Tone Therese Paulsen, Stavanger KrF

Fotografi er et kraftig medium. De kan vise vår dypeste frykt, gi oss håp og føre til aktiv handling. Vi har flere ganger sett bilder bli publisert og verden «våkner» med et stort engasjement. Vi så det blant annet med bildet av flyktninggutten (3) som ble skyllet i land på en strand i Tyrkia, Omran (5) sittende blodig i en ambulanse etter et bombeangrep i Syria, og nå den døde hvalen som hadde over 30 plastposer, sjokoladepapir og brødposer inne i magesekken.

Og det er ikke første gang hval blir funnet med plast i magen. I 2011 ble en ung spermhval funnet død utenfor den greske øya Mykonos med over 100 plastposer og annen plast i magen. Sommeren 2013 drev en stor spermasetthval i land i Nederland. Dødsårsak: 59 ulike plastobjekter på til sammen 17 kilo. I 2016 strandet ytterligere 13 hvaler i Tyskland, og dødsårsak? Plast.

Hvert år havner cirka 8 millioner tonn plast i havet. Dette tilsvarer 15 tonn plast hvert minutt, eller cirka 45 tonn plast bare mens du leser dette. Helt siden plast ble tatt i bruk tidlig på 50-tallet, har den skapt et økende miljøproblem, og innen 2050 kan det være mer plast enn fisk i havet. Allerede i 1960 advarte forskere om at plast var funnet som bitte små partikler i næringskjeden og at dette gjorde skade på marine organismer.

Plast brytes generelt langsomt ned. For eksempel brytes et nylon-fiskesnøre ned etter cirka 600 år i havet, en plastflaske etter cirka 450 år, og en plastpose etter 10 til 20 år. Bare i Norge forbrukes i overkant av 1 milliard plastposer årlig. Plast er fleksibelt, vannbestandig, sterkt og relativt billig å produsere. Det gjør plast attraktivt. Og dødelig. Over 100.000 pattedyr, en million sjøfugl og et ukjent antall fisk dør av plastforurensing hvert år.

Kan jeg friste med en plastpose til middag? Du spiser den dessverre mest sannsynlig enten du vil eller ei. Gjennom maten vi spiser, kan miljøgiftene i plastpartikler også ramme oss. De svært små plastpartiklene tas opp av dyreplankton, kommer inn i næringskjedene og havner på våre middagstallerkener. En rekke av disse giftene har hormonforstyrrende egenskaper som kan redusere fruktbarheten, påvirke læringsevnen, øke faren for kreft og gi høyere blodtrykk. For eksempel har 27 prosent av all torsk i havnebassenget plast i magen, og ifølge Havforskningsinstituttet har 20 prosent av undersøkte krabber i Barentshavet plastbiter i magen.

Kampen mot plast er ikke nytt i det politiske Norge. Allerede i 2007 tok Bjørg Tysdal Moe (KrF) til orde for at Stavanger skulle bli en plastposefri by, og bystyret bestemte seg for å gå for et totalforbud. De fikk med både kjøpesentre og butikker til å slutte med plast, og delte ut 10.000 handlenett av bomull. Daværende miljøvernminister Erik Solheim (SV) ville vurdere forbudet mot plastposer: Norge kunne ikke være dårligere enn Kina som allerede hadde forbudt plastposer, sa han. Så kom en rapport samme år hvor Statens forurensningstilsyn konkluderte med at plastposer var et lite miljøproblem i Norge, og miljøverndepartementet gikk imot Stavangers forbud mot plastposer.

Siden den gang har KrF fortsatt sin kamp mot plastposer. Under forhandlingene om statsbudsjettet for 2015 ble regjeringspartiene enige med KrF og Venstre om å innføre en miljøavgift på bæreposer. Avgiften skulle være på kroner 1,50 per pose, men innføringen av avgiften ble først utsatt og deretter avlyst.
10 år etter Bjørg Tysdal Moes visjon om en plastposefri by, strander en hval på Sotra utenfor Bergen. Og det ser ut som den ikke har dødd forgjeves. Kan det endelig bli et politisk flertall for å redusere bruken av plast?