Pianokunst i Venezia

Keith Jarrett

La Fenice

ECM

Det er alltid grunn til å følge med når en av vår tids absolutt største pianister kommer med et nytt album. Når det i tillegg er snakk om konsertopptak fra en av Keith Jarretts mange improviserte solokonserter er det ekstra grunn til å følge med. Disse platene har en spesiell plass i Jarretts høyt skattede katalog, med den legendariske Köln-konserten fra 1975 som den mest berømte (den har også status som jazzhistoriens mestselgende soloalbum).

Med «La Fenice», som ble sluppet av ECM i går, får vi nok en dokumentasjon over disse fabelaktige konsertene. Denne gangen er det snakk om en konsert fra juli 2006, i Gran Teatro La Fenice, det berømte operahuset i Venezia, oppkalt etter Føniks, et passende navn for et bygg som mer enn en gang har steget opp av asken etter brann.

Les også: Hanna Paulsberg Concept med festalbum (DA+)

Mens albumet «A Multitude of Angels» fra 2016 dokumenterte fire konserter fra midten av nittitallet, før Jarrett ble rammet av kronisk utmattelsessyndrom og tok en pause fra konsertlivet, dokumenterer det nyeste albumet en viktig periode etter at han var tilbake på scenen. Utgivelsen er ifølge en pressemelding ECM timet opp mot at Jarrett tidligere i oktober mottok gulløven under den internasjonale musikkfestivalen i Venezia, for sitt livsverk.

Det er selvsagt likheter mellom Jarretts solokonserter, men de er alle unike, de lever sitt eget liv. Kjernen i konserten fra Venezia i 2006 er en suite åtte improviserte låter. Spennet er stort. Fra scenen i Venezia driver pianisten fra det atonale til kjente landskap av poetisk balladekunst, før det ender i en blues. Med all sin bredde blir dobbeltalbumet – med mer enn en og en halv time musikk – en ypperlig reise i Jarretts fabelaktige evne til å improvisere seg gjennom lange konserter.

Les også: Enda et hurra for HP Gundersen (DA+)

Alt er riktignok ikke improvisert. I rekken av improviserte låter smetter han for eksempel inn en versjon av «The Sun Whose Rays» fra Gilbert og Sullivans opera «Mikado». Etter den improviserte delen byr han på flere låter han også har spilt inn i andre sammenhenger. Vi får ««My Wild Irish Rose» og «Stella By Starlight» før det hele avsluttes med en tvers gjennom vakker soloversjon av «Blossom», først spilt inn av Jarretts legendariske kvartett med Jan Garbarek, Jon Christensen og Palle Danielsson på syttitallsperlen «Belonging».