Petroleumsbransjen inn på det grønne teppet

Spørsmålet er hvor bransjen passer inn i lavutslippssamfunnet.

Det er kun spesielt inviterte som kommer på dialogmøtet i Stavanger, arrangert av Norsk olje og gass, Norsk Industri og DNV GL.

Deltakere på møtet er toppledere fra arrangørene, samt Statoil og en rekke andre bedrifter i olje- og gassnæringen. I tillegg til å stramme inn egen bransje vil det bli belyst hvordan næringen kan bidra med forskning, teknologi og kompetanse til en grønnere økonomi innen andre fagfelt.

Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft består av klimaekspert Connie Hedegaard og finansekspert Idar Kreutzer og skal innen høsten forslå en overordnet strategi for hvordan Norge skal omstilles til grønn konkurransekraft fram mot 2030 og lavutslippssamfunnet i 2050. De har snakket med ulike bransjer, og nå er det olje- og gassnæringens tur. De representerer muligens den største humpen i veien mot en grønn framtid.

Grønt eller grums

Norges største næring står for mer en firedel av klimagassutslippene fra norsk territorium. Hvordan dette skal passe inn i et lavutslippssamfunn med grønn konkurransekraft, er trolig et sentralt spørsmål i dialogen med ekspertutvalget mandag.

En omstilling er også en enorm prosess for næringen som er Norges største, målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Den sysselsetter rundt 300.000 personer direkte og indirekte. Eksport av olje og gass utgjør omkring 46 prosent av Norges totale eksport. Etter olje- og gasselskapene er leverandørindustrien Norges nest største næring, målt i omsetning, og består av mer enn 1250 selskaper. Selv om det ikke er tvil om at lav oljepris og tap av over 30.000 stillinger preger bransjen, forsikrer den stadig om at Norge vil produsere olje- og gass i 50 år framover. Bransjen mener det er mulig å kombinere det med grønt skifte:

– Grønn konkurransekraft handler ikke om enten olje og gass eller ikke. Verden vil ha behov for både fornybar energi og olje og gass også i 2050. Men det handler om hvordan vi kan holde utslippene nede, sier direktør for klima og miljø Hildegunn T. Blindheim i Norsk Olje og Gass til NTB.

Flyter på dypt vann

Blindheim minner om at Norge har en industri i teknologisk verdensklasse:

– Vi kan bruke de kloke hodene i vår næring til å bli enda bedre på utslippskutt og klimateknologi. Det er også verdt å merke seg at teknologi utviklet til olje- og gassindustrien bidrar til å utvikle nye næringsområder som offshore vindkraft, tidevannsturbiner og bølgekraft med mere.
Olje- og gassnæringen i Norge ligger foran resten av klassen på særlig tre hovedområder. Det er høy evne til å gjennomføre store og komplekse prosjekter med håndtering av mange ulike typer risiko. Norske miljøer er også gode på å utvikle, kvalifisere, anskaffe og anvende ny teknologi.

Ikke minst har petroleumsbransjen sterk kunnskap om alt som har med operasjoner på dypt vann å gjøre. Denne kunnskapen om havrommet, sjøbunnen og undergrunnen er verdifull når en økende andel av matproduksjon skal foregå til havs og på havbunnen, ved frakt av energi i kabler til havs og ved konstruksjon av vindmølleparker til havs. (©NTB)