Paragrafer som politikk

Åtte linjer i lørdagens RA sørget for at budsjettdebatten i Stavanger bystyre fikk en dramatisk start mandag. Det er ikke uvanlig at ledende politikere bruker de fleste anledningene til å gi hverandre et stikk eller to i håp om å score poenger. Spissing av politikken, høyere temperatur og klarere motsetninger har vært etterlyst i Stavanger-politikken i noen år nå, men derfra til å så tvil om lovligheten ved et opposisjonspartis budsjettforslag, er et drøyt stykke å gå. «Ap leverte sitt budsjett fire dager før bystyret. Det skal være 14 dager ifølge kommuneloven. Det er kritikkverdig at vi andre ikke har hatt tid til å sette oss inn i deres budsjett. Faktisk tror jeg heller ikke at det er lov å vedta Aps budsjett, ifølge kommuneloven. Jeg håper på en ryddigere prosess neste år,» sa ordfører Christine Sagen Helgø til RA på lørdag.

Aps alternative forslag hadde vært lett å avfeie hvis loven var tindrende klar, men verken praksis eller lovtekst tilsier at en ordfører skulle stoppet det største opposisjonspartiet med paragrafer. Det er riktig at innstillingen til årsbudsjett skal «legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget.» I den neste setningen i lovteksten heter det at «dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen.» Ap-budsjettforslaget er som kjent ikke en del av flertallspartienes pakke som gikk som en innstilling fra formannskapet til bystyret. Det var ikke slik at Stavanger Aps alternative budsjettforslag tok bystyret på sengen. Et 12 sider langt forslag som ble sendt ut om formiddagen torsdag 10., lar seg fint lese og fordøye fram til bystyredebatten starter fire døgn senere.

Stavanger Ap har ganske sikkert hatt sine grunner til å vente lengst mulig med sitt alternative budsjett. Timing er viktig også i lokalpolitikken, og de lokale Ap-strategene har sikkert regnet seg fram til når de har størst muligheter for at det alternative budsjettet blir sett og hørt. I likhet med flertallspartiene, som til de grader hadde behov for å ta inn endringer i siste liten, må mindretallspartiene også ta høyde for millionflyttingene i budsjettbehandlingen på Stortinget.

Juridisk formalisme er blant de eldste triksene i boken i amerikansk politikk, men paragrafrytteri er ikke noe vi trenger å importere. Politikken skal selvsagt skje innenfor lovens rammer – uten at det av den grunn skal være nødvendig for bystyregruppene å bestille juridiske betenkninger før de leverer sine budsjettalternativer. Det er mange lovskolerte i bystyret – Christine Sagen Helgø og Cecilie Bjelland inkludert. De sitter heldigvis ikke der som folkevalgte jurister.