Av Kristian Grønn
Tre store turistskip, veteranbåter og mindre fartøyer, viser noe av havnens kapasitet. Sjøhus i gammel og ny utgave viser sjøfartshistorie og sjøfartsnæring.
Over den flotte markeds- og festplassen, nyter jeg lukten av nyplukkede Ryfylke-jordbær. Internasjonale turister setter stil på byen og viser tydelig sin nysgjerrighet.
Jeg savner Frelsesarmeen med sin sang og musikk på lørdagstorget, de var et populært innslag i byturen. Klokkespillet fra Domkirken er den forstummet, eller er det jeg som ikke er til stede på det riktige tidspunkt?
Stavanger er sjøværs en Open Port mot nord og øst, men ved Bredevannet er sentrum stengt mot sør. Et dobbelt jernbanespor gjennom en trang og mørk kløft er det eneste direkte samband til Paradis. Vi som ha levd vår barndom og ungdom her, mener området bærer sitt navn med rette.
Vi står på terskelen til en større boligbygging og annen virksomhet, hva med infrastruktur? Jeg ser for meg en 3-4 felts motorvei med sykkelbane og gangsti, en Paradis Boulevard som begynner ved Byterminalen, går gjennom Parra og frem til Rv. 44. En avkjøring ved Strømsbroa fører frem til Ullandhaug. Byterminalen flyttes inn i fjellet under Bergeland, Lagaard gravlund må avstå areal. Paradis venter.