Nyheter

På terskelen til framtida

Nå som kunstig intelligens er blitt et vanlig begrep, er det neste steget at vi vil akseptere utvikling av nytt liv i og utenfor menneskekroppen? Kan kunsten gi oss en inngang til forståelse?

KUNST

Ane Graff, Ingela Ihrman & Nabbteeri

«Report: Forecasting Future»

Den nordiske paviljongen

Venezia-biennalen, Italia til 24/11

VENEZIA (Dagsavisen): Tang og tare, kloning av organer, salter og krystaller: Det er mange innfallsvinkler til det spekteret av muligheter som vitenskapelige eksperimenter gir når det kommer til utvikling av nytt liv, nye medisiner og andre ting vi ennå ikke kjenner til. Disse elementene er markører for de fire nordiske kunstnerne som stiller ut sammen i den nordiske paviljongen under Venezia-biennalen. De er plukket ut til å stille ut i arkitekt Sverre Fehns vakre paviljong fordi de jobber med temaer som kan knyttes til det som – for mange – synes uendelig skremmende. For andre er det bare kult.

Utstillingen er i hvert fall fin nok. Hvis du er blant dem som leser presseskrivet først skal du ikke la deg skremme. For bak den kompliserte teksten skjuler det seg kunst som er direkte kommuniserende og estetisk inviterende. Norske Ane Graff, svenske Ingela Ihrman og det finske kunstnerkollektivet nabbteeri lager kunst basert på vitenskap og eksperimenter. Men først og fremst lager de engasjerende kunst som er visuelt innbydende. Dette er ting som er fine å se på og som du gjerne setter deg ned og leser mer om etterpå.

For ytterligere å mane fram kompleksiteten (for ikke å snakke om kompleksene) unnlater pressemeldingen å fortelle navnene til de to i den finske kunstnerduoen nabbteeri. Navnet er satt sammen av etternavnene til Maria Teeri (født 1985) og Janne Nabb (født 1984), to unge finner som blant annet er opptatt av mikroorganismer, biologiske systemer og resirkulering. De har laget et landskap av tekstilkledde sekker, planter og slangelignende rør som grupperer seg rundt en stor TV-skjerm der du blant annet kan se mikroskopforstørrede mikroorganismer.

Svenske Ingela Ihrman (født 1985) går mer poetisk til verks. Hennes algeskulpturer er både vakre og frastøtende. Vakre fordi de har en taktil overflate du får lyst til å ta og føle på, frastøtende fordi de minner om tang, alger og andre marine substanser mange har et anstrengt forhold til. Hun sier gjerne at skulpturene hennes har en direkte lenke til det «urvannet» alt liv på jorden oppstod i. Og at vi fortsatt bærer dette vannet med oss i form av den væsken som finnes inne i eggene til landbaserte vesener – mennesket inkludert. Gjennom dette knytter hun oss mennesker til livet i havet. Hun skaper et estetisk uttrykk som fungerer direkte og som åpner for et ønske om å lære mer.

Les også: Afrikanerne er på full fart inn i internasjonal samtidskunst. Nå er de i Vestfossen (+)

Saken fortsetter under bildet. 

Svenske Ingela Ihrmans «A Great Seaweed Day». FOTO: MARTE EDVARDA TIDSLEVOLD

Svenske Ingela Ihrmans «A Great Seaweed Day». Foto: Marte Edvarda Tidslevold

I mine øyne har Norske Ane Graff (født 1974) de vakreste og mest komplekse kunstverkene i utstillingen. Hennes tre glasskap er laget i en fargeskala fra rosa (fuksia) via lilla (lavendel) til klart glass, og de står som tre sterke og strengt formede søyler opp mot trærne som strekker seg opp gjennom paviljongens tak. Skapene kommuniserer umiddelbart, de er vakre og de har et detaljnivå som inviterer til å gå nær og studere detaljene. Den tiltalende estetikken fungerer godt. Samtidig er det nok informasjon i kunstverkene til at du kan få lyst til å lære mer.

Skapene står fritt i rommet, og har teknisk krevende løsninger som ytterligere bidrar til fascinasjonen. Glassveggene er 2,5 meter høye, de er seks millimeter tykke øverst og tre centimeter nederst, og hun måtte til et spesialisert verksted for å få laget dem.

Graff har forsøkt å lage «nytt liv» ved å eksperimentere med salter og andre substanser. Hun bruker blant annet bøker som bindemiddel, noe som i seg selv er et hasardspill i et så fuktig klima som Venezias. Høyst sannsynlig vil det kjemiske utgangspunktet sørge for at skulpturene endrer seg under utstillingens gang.

Les også: Stein Erik Hagens lysende kjempetre har funnet et hjem i Oslo (+)

Saken fortsetter under bildet. 

Den ene av Ane Graffs «States of inflammation»-installasjoner: «Glass cabinet in Fuchsia glass». FOTO: FINNISH NATIONAL GALLERY, PIRJE MYKKÄNEN

Den ene av Ane Graffs «States of inflammation»-installasjoner: «Glass cabinet in Fuchsia glass». Foto: Pirje Mykkänen/Finnish National Gallery

Ane Graff er doktorgradsstipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun ble kjent som tegner, men har etter hvert tatt i bruk andre materialer, blant annet tekstil. Hun ser på kunsten som en forskningsarena, der verkene i Venezia inngår i et utviklingsarbeid som hun ikke kjenner resultatet av.

Det peker på en parallell til de prosessene vi mennesker har satt i gang når vi har utnyttet naturen ut over det som er bærekraftig. Ved å manipulere og forurense naturen har vi satt i gang prosesser vi ikke kjenner utfallet av. Det kan bli fatalt. Samtidig finnes det en uendelighet av muligheter i naturlige prosesser. Det er disse enkle sannhetene kunsten i utstillingen «Weather Report: Forecasting Future» peker på.

Mer fra Dagsavisen