Ordførerne Christine Sagen Helgø (Stavanger), Ole Ueland (Sola), Kristine Enger (Randaberg) og Stanley Wirak (Sandnes) i samtale med Alfred Ydstebø i Base Property, som driver mottaket på Forus. Foto: Arne Birkemo

Ordførere på Forus-besøk: – Folk må få vite at mottaket funker

60 prosent barnefamilier og bredere aktivitetstilbud og ingen negative episoder gledet ordførerne. Nå vil også mottaket samarbeidet med Pøbelprosjektet og gi gratis buss til sine 900 beboerne.

De som driver mottaket er veldig profesjonelle og genuint opptatt av beboerne. Mottaket glir godt inn i nabolaget. Det er viktig å nå ut med at det ikke har vært noen negative hendelser. Jeg forstår at folk er redde for det ukjente, men da må vi sørge for at det som er ukjent blir kjent, sier Sandnes-ordfører Stanley Wirak (Ap) etter besøket på asylmottaket i Forusbeen i går.

– Viktig erfaring

– Dette var et veldig positivt besøk. Jeg husker at det var stor skepsis da mottaket skulle komme, men det har ikke vært en eneste negativ hendelse av betydning. Den erfaringen er viktig for oss å ta tilbake til vår kommune. Det er frykt og motstand i nabolagene. Vi må vise at mottaket går greit, selv med 900 beboere med ulik nasjonalitet og bakgrunn, poengterer Sola-ordfører Ole Ueland (H).

Christine Sagen Helgø (H) roste frivillighetsarbeidet.

LES OGSÅ: Leder: Toleranse og tålegrense

Det var noen av reaksjonene etter at ordførerne i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg fikk en omvisning og statusoppdatering på asylmottaket i Forusbeen 35 på Forus.

I dag er det 900 beboerne på mottaket, som har en kapasitet til 1000 mennesker. Tidligere regnet man med at hoveddelen skulle være enslige menn.

– 60 prosent av de 900 beboerne er familier. Vi har 200 barn, sa Alfred Ydstebø i Base Property som driver Forus Akuttinnkvaterting, som nå har byttet navn til Forus Midlertidig Mottak.

Avtalen med UDI strekker seg fram til november i år.

– I løpet av de 2,5 månedene vi har vært i drift, har vi ikke hatt noen hendelser av større betydning. Kun to mindre voldshendelser på huset. Det har gått fint med tanke på at det er 22 nasjonaliteter her med forskjellige språk og bakgrunn, forteller Ydstebø, som sier forholdet med naboene går problemfritt.

LES OGSÅ: – Hei, jeg heter Sana. Jeg er fra Syria

Mottaksleder Luba Migum fortalte om skoletilbudet på huset og at mottaket har fått en egen helsestasjon. Oppimot 15 prosent av beboerne er eldre personer.

Mottaket har 80–90 årsverk i tillegg til mange frivillige. Rachel Skjærpe er familieansvarlig.

– Vi har 80 barn i skolen, og har flere aktiviteter for barn. Skole er viktig. Det første beboerne spurte etter var skole, ikke leker, forteller Skjærpe.

Mottaket har mange barn. Flere er født i fjor, og flere kommer. Mottaket har 15 gravide kvinner.

– Vi fikk plutselig mange barnefamilier. Den største utfordringen er å gi familiene egne rom, da mottaket har flest sovesaler, forteller Skjærpe.

LES OGSÅ: 127 asylsøkere har forsvunnet

Gratis buss

Forus Akuttinnkvartering ønsker gratis buss til beboerne.

– Vi har spilt forslaget inn til fylkespolitikerne i samferdselsutvalget. Dette vil være et tilbud som ikke er inntektstapene, sier informasjonsansvarlig ved mottaket, Lars Petter Einarsson.

– Beboerne har et behov for å komme seg rundt. Mange tar bussen allerede, men de har lite penger, supplerer Ydstebø.

Mottaket har også kontaktet Pøbelprosjektet for å se på mulighetene for et samarbeid.

LES OGSÅ: Grøtfest for asylsøkerne på Forus

Kultur-forskjeller

Nestleder ved mottaket, Iram Malik, fortalte om dialogmøtene hun har med beboerne. Kulturforskjellene kan være store. Misforståelser kan lett oppstå. Med en tegneserie som eksempel fortalte Malik ordførerne om hvor lett det kan skje.

 – I det første bildet ser dere en person som er syk. I det neste tar personen en pille. I det tredje er personen frisk. Det er forståelig for oss, men for mennesker fra Midtøsten og Asia, som leser fra høyre, blir budskapet helt motsatt, forklarte Malik.

– I Norge er det høflig å være presis til et møte. For mange av beboerne her er det uhøflig å ikke komme 20 minutter for seint, forklarer Malik.

– Nordmenn kan også oppfattes rare for folk fra andre kulturer. Vi hilser ikke på noen når vi er på matbutikken, men hilser og smiler til alle når vi er på skitur i påskefjellet. Det som er kjempelogisk for oss, er ikke nødvendigvis logisk for andre, sier Malik, som forteller at de frivillige dialogmøtene har en oppmøteprosent på 98 prosent.

LES OGSÅ: – Rykter på sosiale medier uten rot i virkeligheten