Kultur

Ord som kommer, ord som går

Språket er i stadig endring. Noen ord forkastes etter hvert, andre kommer til. Faktisk har norsk språk mer enn 30 ganger så mange ord som vi trenger for å gjøre oss forstått.

Bilde 1 av 4

– I de fleste språk et det en viss motvilje mot å ha et altfor stort ordforråd, nettopp fordi vi ikke trenger det for å kunne kommunisere. Vi trenger egentlig ikke mer enn 10.000 ord for å få sagt det vi vil.

Det forteller professor i nordiske språk ved Universitetet i Oslo (UiO), Ruth Vatvedt Fjeld.

Ifølge Språkrådet finnes det over 300.000 ord i det norske språket. I tillegg til det vi strengt tatt trenger for å gjøre oss forstått, har vi forskjellige ord som betyr det samme, ord som er kule i en periode, men som raskt blir «ut», og engangsord som ble laget til et bestemt formål der og da. Flere av disse ordene er i ferd med å forsvinne eller er allerede skrotet.

«Hesje», som i å hesje høy, eller «høysilo» er eksempler på ord som brukes mindre og mindre av folk flest.

– Mange arbeidsmetoder som tidligere ble brukt i forbindelse med jord- og skogbruk og fiske, er borte. Høysiloer finnes ikke i særlig grad, da vi i dag oppbevarer høyet i plastballer, eller i det som på slang heter «traktoregg». Endres måten vi oppbevarer høy på grunnet ny teknologi, vil kanskje både «plastball» og «traktoregg» forsvinne, sier Fjeld.

Celluloid, den første kjente termoplasten som ble tatt i bruk, er det også få som snakker om i dag, ifølge språkforskeren. Ordet er mer eller mindre dødt fordi «plast» har tatt over.

Hindrer engelsk invasjon

Fjeld er særlig opptatt av å finne ut hvordan folks dagligspråk fungerer, hvilke ord som brukes, hvordan de faktisk uttales og skrives, og hva de betyr.

– Hva de betyr, er det morsomste å spekulere på, men også det vanskeligste. Jeg strever for eksempel med å finne ut hva man mener med det for tiden populære ordet «generisk», som opprinnelig bare betyr «noe som hører til arten».

Fjeld nevner også moteordet «episk», som tradisjonelt betyr «fortellende».

– Men jeg hører flere som bruker det om hendelser som gjør inntrykk. Altså hendelser som det er verdt å fortelle om.

– Nylig hørte jeg ordet «datasnokere», som ble brukt i stedet for «hackere». Hvorfor fornorsker vi ord på den måten?

– Språkrådets mandat er at norsk ikke skal invaderes av engelsk. Derfor forsøker de å få folk til både å si og skrive «datasnok» i stedet for «hacker», et ord som er lånt fra engelsk. Men de kan ikke straffe folk for å bruke ordet hacker. Ettersom Språkrådet bare kan oppfordre folk til å følge rådene deres, er det mannen i gata som bestemmer hva som faktisk blir brukt.

Videre forteller Fjeld at Språkrådet ofte er for sent ute med avløserord til det engelske ordet. Avløserne må komme før låneordet har satt seg i det norske språket.

– «Minnepinne», som på engelsk heter «memory stick», er imidlertid blitt til uten Språkrådets hjelp. Ordet ble utviklet sammen med den generelle slangspråkbruken i dataverdenen, sier hun.

Ulik betydning av slangord

Hvert år kårer Språkrådet et nyord, og i 2016 kom «hverdagsintegrering» på førsteplass, mens «lø» kom på andreplass. Et ord som tidligere ble brukt for å si at noe var kult, men som nå skal bety kjedelig eller teit. I utgangspunktet kommer «lø» trolig fra det arabiske ordet for «nei».

– «Lø» er fra et språk som ellers ikke leverer så mange ord til norsk. Vi vet ikke alltid med sikkerhet hva slike ord faktisk betyr. Det er i alle fall ikke intuitivt for de fleste av oss, sier Erlend Lønnum, rådgiver i Språkrådet.

Han legger til at slangord kan ha ulik betydning i forskjellige miljøer, og at de kan endre betydning over tid, også til det motsatte, som i tilfellet med «lø». Lignende betydningsforskjeller finnes også på tvers av dialektene.

– Noen steder i landet betyr «snål» at noen er «kjekk», mens det andre steder har betydningen «rar». Ord kan altså ha forskjellig betydning i ulike dialekter og sosiolekter, akkurat som det kan ha forskjellige betydning i ulike nasjonalspråk.

Ifølge Lønnum er slang ord vi bruker muntlig, og det er ord særlig ungdomsmiljøer ønsker å ha for seg selv. Det skal derfor mye til for at de fester seg i det offisielle skriftspråket.

– Men det finnes unntak, som med «kul». Ordet er blitt brukt av mange over lang tid, og det har av den grunn blitt tatt inn i allmennordbøkene. Slangord som «lø», «schpaa» og «hooke» kommer neppe til å etablere seg like sterkt i skrift, men bare tiden vil vise hvilke ord som overlever og ikke.

LITEN VERDI: – Å lage ord som få eller ingen forstår, har liten verdi, sier Ruth Vatvedt Fjeld, professor i nordiske språk ved UiO. FOTO: Ram E. Gupta/UiO

– Å lage ord som få eller ingen forstår, har liten verdi, sier Ruth Vatvedt Fjeld, professor i nordiske språk ved UiO. Foto: Ram E. Gupta/UiO

Ordene som forsvinner

Mange ord blir verken brukt eller forstått av folk flest, forteller språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld. Hun har fordelt de ordene som er mest utsatt for å forsvinne fra språket i uklike kategorier.

Administrative ord

Dette er navn på eksempelvis skoleslag og kontorer: «gymnas», «realskole», «bifag», «hovedfag», «framhaldsskole» og «sosialkontor». Når ord har en negativ bibetydning, finner vi gjerne på nye ord. Et eksempel på det er «fattigkasse», som i dag omtales som «Nav». Et nokså uforståelig ord for utenforstående.

En gjenstand eller handling som er borte

For eksempel «jukeboks», «radiokabinett» (gammeldags radio) eller «navar» (et spiralformet bor, også kalt tømmermannsbor eller spikerbor). Noen av disse ordene kommer imidlertid tilbake i nye sammenhenger. Et kjent eksempel er «merd», som er registrert i det norrøne skriftspråket, men som nå brukes om de store fiskeburene i moderne havbruk.

Faguttrykk som blir bestemt endret

Dette kan for eksempel være navn på sykdommer. «Mongoloid» er endret til «Downs syndrom» og «manisk depressiv» er endret til «bipolar lidelse». Ellers er det som vanligvis ble kalt «hydrogen», «kvelstoff» og «surstoff», endret til «hydrogen», «nitrogen» og «oksygen».

Betegnelser på mynt, mål og vekt

I en kort periode het «Euro» «Ecu». Ellers het det før «ort» og «daler», men det nå heter «øre» og «kroner». Vi målte lengde i «alen» og «tommer», mens vi nå brukte «meter» og «centimeter».

Moteord som ikke lenger er på moten

«Monstermaster» ble mye brukt i forbindelse med debatten omkring kraftlinjer i Hardanger. «Klima» er også er form for moteord med uklar betydning i dag. Egentlig betegner «klima» den vinkelen jorden har i henhold til solen, men nå brukes det på den måten «miljø» ble misbrukt for flere år siden. Begge ordene betegner alt vi har rundt oss, og det brukes særlig i forbindelse med at vi snakker om hvordan vi ødelegger naturen.

Vanlige ord som velges bort til fordel for andre

For «problem» brukes ofte «utfordring» i stedet. Og «plattform» erstatter «ståsted». Et såkalt moderne ord som «plattform» kan i en periode bety nesten hva som helst, noe som kan være til fortrengsel for andre ord.

Håndverkstermer som er borte på grunn av ny teknologi

Før i tiden kalte vi «strykejern» for «mangletre». Å mangle betydde å stryke tøyet glatt.

Kompliserte og lange ord som erstattes av korte og enklere ord

«Pendel» brukes istedenfor «perpendikkel», «hotell» brukes istedenfor «gjestgiveri», «bil» brukes istedenfor «automobil» og «kino» brukes istedenfor «kinematograf».

Etisk eller politisk belastede ord

«Farget» brukes til fordel for «neger», «rom til fordel for «sigøyner, «renholder» til fordel for «vaskedame» og «lærer» til fordel for «lærerinne».

Slangord har kort levetid

«Å loke», «ei pingle» og «dollarglis» er eksempler på slike ord.

Engangsord som er laget for et spesielt formål i en tekst eller i en samtale

«Fornuftsskala», «interiørpynt» og «bloggstjerne» er eksempler på slike engangsord, og de blir sjelden brukt om igjen av flere. Først når et ord brukes av flere og over tid, kaller vi det et ordentlig ord. Kanskje «bloggstjerne» er det som potensielt kan utvikle seg til å bli et ord blant disse tre.

Kilde: Ruth Vatvedt Fjeld

(NTB Tema)

Mer fra Dagsavisen