Ønsker egen hatkrim-gruppe

I går skrev RA om tidligere festivalsjef for Stavanger på Skeivå, Daniel Rayner, som hadde en urovekkende opplevelse i forbindelse med fjorårets Pride-parade i Stavanger.

Utenfor leiligheten hans hadde noen lagt en foldekniv på dørmatten. Senere på dagen fikk han vite at regnbueflagget utenfor kontoret hans hadde blitt kuttet vekk. Det samme var også tilfellet med en rekke andre regnbueflagg i byen.

Rayner anmeldte forholdet, men opplevde det som utfordrende å få anmeldt saken sin som hatkrim da han oppsøkte politiet i Stavanger dagen etter Pride-paraden i fjor.

– Det tok lang tid å overbevise politiet om at dette måtte registreres som hatkrim, hevder Rayner.

– Først måtte jeg argumentere for hvorfor dette var noe å anmelde, deretter måtte jeg overbevise dem om at det var en handling gjort på grunn av min seksuelle legning. Hvis det er sånn det oppleves å anmelde hatkrim, kan jeg forstå at få gjør det, sier han til RA.

Rayner mener politiet må ha strengere oppfølging av hatkrimsaker basert på seksuell orientering.

– Jeg mener Sør-Vest politidistrikt burde ha en egen hatkrimressurs, på lik linje som nettpatruljen, sier Rayner, som også tidligere har tatt til orde for dette.

– Samtidig mener jeg også at fasiten for hatytringer, trusler og voldssaker med bakgrunn i minoritetsbakgrunn, burde være at det registreres og etterforskes som hatkrim, legger han til.

LES OGSÅ: Homofilt par banket opp i Stavanger – politiet har opprettet sak

Kritiske spørsmål

Politiinspektør i Sør-Vest politidistrikt, Magnus Jåtun, sier til RA at alle som kommer til politiet for å anmelde en sak skal oppleve å bli lyttet til, men at politiet samtidig må stille relevante og «kritiske» spørsmål.

– Noen ganger kan publikum oppleve at politiet stiller spørsmål som gir inntrykk av at vi ikke tror på dem, men en del av jobben er å stille disse spørsmålene for å få et bilde av situasjonen og se hva vi kan bygge videre på. Hvis vi ikke stiller de rette spørsmålene tidlig kan vi risikere at saken blir henlagt, og da har vi gjort et dårlig stykke arbeid, sier han til RA. 

Videre forklarer han at selve merkelappen «hatkrim» noen ganger kan komme i en senere fase.

– Ofte kan vi godt mistenke hatkrim, men det blir en konklusjon basert på bevisbildet til slutt. Hatkrim er et straffeskjerpende moment. Anmelder du vold eller trusler vil vi primært etterforske om du er utsatt for vold eller trusler, og så vil vi se om det er bevis for at dette er utført på grunn av en bestemt egenskap ved din person, sier han, og utdyper:

– Du kan bevise at Per slår Pål, men ikke nødvendigvis at motivet var Påls seksuelle legning. Det kan være vanskelig å bevise. Vi må også være sikre på den biten, og derfor må vi stille en del spørsmål som kan oppleves som kritiske.

LES OGSÅ: Ingen av hatkrim-sakene mot homofile har ført til dom

Synliggjøre omfanget

I fjor ble tre hatkrimsaker mot seksuelle minoriteter anmeldt i tjenesteområdene Stavanger og Ryfylke til Sør-Vest politidistrikt. Jåtun vet derfor ikke om behovet for en egen hatkrim-gruppe, som Rayner etterlyser, er til stede.

– Vi har en aktiv bevissthet rundt denne problematikken, men omfangsmessig er det så få saker at det er vanskelig å si at det må prioriteres særskilt. Det er ikke at det ikke blir tatt på alvor, men vi har en lang rekke saker vi ikke har dedikerte personer på, sier han til RA.

– Hatkriminalitet er på ingen måte en nedprioritert oppgave, men det favnes litt av den generelle oppgaven vi har med å forebygge kriminelle handlinger. Når det gjelder hatkriminalitet er det fortsatt en del holdningsarbeid som må gjøres, og det jobbes det jo kontinuerlig med, legger han til. 

Selv om saker kan bli henlagt mener Jåtun at en ikke må slutte å anmelde.

– Ved å anmelde er man med på å synliggjøre omfanget av et problem, og vi har på den måten mulighet til å etterforske. Selv om etterforskningen kanskje ikke ender med domfellelse kan det være en påminnelse til samfunnet om at det som er blitt gjort ikke er greit, sier politiinspektøren.