Omsorgsbygg for fremtiden

DEBATT: God omsorg er først og fremst familie, nettverk, naboer, ansatte og frivillige. Men det er også bygninger.

Av Inge Takle Mæstad, Stavanger bystyre og kommunalstyret for levekår, KrF

God omsorg er så mye! Det er først og fremst familie, nettverk, naboer, ansatte og frivillige. Men det er også bygninger. Nå legger Stavanger planen for de neste 15 årene.

Å se inn i glasskulen og forutsi det eksakte behovet om 15 år er en nesten umulig oppgave. Men noen ting kan vi likevel være ganske sikker på:             

Hvordan vi bor påvirker i stor grad måten vi lever på, og boligen og omgivelsene kan være avgjørende for hvordan vi mestrer hverdagen når helsen svikter.

Vi må møte innbyggernes individuelle behov med et mer fleksibelt tilbud. Det er ikke slik at vi som kommune kan tilby én «pakke» og forvente at alle tar bølgen for den.

Vi må legge til rette slik at flere kan bo hjemme lenger, og vi må bygge boliger med ulik grad av omsorgstilbud for å fylle rommet mellom hjem og sykehjem.

Vi må utvikle og ta i bruk ny teknologi i de omsorgstjenestene vi leverer.

En debatt om omsorgsbygg blir fort en debatt om sykehjem. Hvor store de skal være og hvor mange vi skal bygge. Det handler selvsagt om det, men også om så mye mer.

Det er et mål at alle skal ha mulighet til å leve selvstendige og aktive liv. Vi skal legge til rette for det mangfoldet som er i samfunnet og bidra til normalisering og integrering. Det gjelder for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, personer med utviklingshemming, eller personer med utfordringer knyttet til rus eller psykiatri.

Om vi gjør en telling så er det åpenbart at behovet for nye plasser helt klart er størst når det gjelder tilbud til eldre. Samtidig er det viktig for KrF å løfte fram alle de andre gruppene som vi også skal gi et godt tilbud til, og som ofte havner i skyggen av fokuset på «eldrebølgen». Det er behov for et mer differensiert botilbud for denne brukergruppen, og vi må tilby boformer som er tilpasset brukerens funksjonsnivå og grad av mestring i hverdagen.

En del unge med funksjonsnedsettelser eller utviklingshemming blir boende hjemme selv om de er klare for å flytte i egen bolig eller i et bofellesskap. Det fratar dem muligheten til å leve det selvstendige og aktive liv vi ønsker å legge til rette for, og øker belastningen for de pårørende. Vi må bli langt flinkere til å planlegge slik at det står et botilbud klart den dagen de er gamle nok og klare til å flytte for seg selv!

I årene som kommer vil antallet eldre øke mye. Det blir flere eldre – både fordi årskullene blir større, men også fordi vi kommer til å leve lenger. I tillegg til at det blir flere eldre, så blir det samtidig færre yrkesaktive. Tall for Stavanger viser at vi går fra litt under seks yrkesaktive personer per innbygger over 67 år i 2019 til fire yrkesaktive i 2034.

Kombinasjonen av dette vil øke presset på velferdstjenestene og vi kan ikke løse oppgavene på samme måte som i dag.

«Leve hele livet» er Stavangers strategi for å møte disse utfordringene. Målet er at flere skal klare seg selv lenger i stedet for å bli passive mottakere av hjelp og pleie. Det gjør vi gjennom helsefremmende og forebyggende tiltak, bruk av ny teknologi, hverdagsrehabilitering og tilrettelegging slik at en kan mestre flere ting i hverdagen.
Når en ikke kan bo hjemme lenger, må det være et variert tilbud av boliger med ulikt omsorgsnivå. En del av dette er seniorboliger.

Dette er boliger som har gode fellesområder og en resepsjon med service der beboerne kan få dekket ulike behov for praktisk tilrettelegging som kan avhjelpe hverdagen. Omsorg pluss er samlokaliserte omsorgsboliger som har fellesarealer og et døgnbemannet servicetilbud. Bofellesskap er et annet botilbud med et enda høyere omsorgsnivå, men fortsatt langt fra hva som kreves på et sykehjem.
Hvor mange nye sykehjemsplasser vi må bygge de neste 15 årene må vurderes ut fra i hvor stor grad kommunen lykkes med ambisjonene i «Leve hele livet», effekt av velferdsteknologi og utbygging av et mer differensiert bo- og omsorgstilbud for eldre. Stavanger kommunes ansvar er å gi gode tjenester, tilpasset ulike behov.

I Stavanger er det mange som er med og bidrar slik at vi som kommune kan levere det tilbudet vi har ansvar for. Ideelle aktører har vært, og er, en helt sentral del av kommunens omsorgstilbud til eldre og utgjør et viktig alternativ til både det offentlige og kommersielle tilbudet.

For KrF er det viktig at det skal være slik i framtiden også og vil derfor utnytte de mulighetene som finnes for å prioritere og styrke ideell sektor.