Av: Jan Erik Søndeland, bystyrerepresentant i Stavanger for Venstre
Tenk tilbake til da du gikk på barneskolen. Hva ville du svart om læreren da spurte deg hvordan Stavanger ville være i fremtiden? For eksempel så langt fremme som i 2018!
Da ville det være flyvende biler, sa du kanskje. Som fløy helt lydløst og ikke spydde ut eksos! Og det var masse sykkelveier, sånn at familien kunne sykle tur uten å stoppe for biler hele tiden. Det var ikke mobbing på skolen lengre, og alle barn kunne bli akkurat det de ville. Det ville være lekeplasser, idrettsbaner og parker overalt. Der kunne bestemor og bestefar bli med og leke når som helst, for de fikk ikke dårlige bein før de var minst 100 år gamle! Nabolagene var koselige å bo i, selv om man bodde i en norsk storby.
Og så kom verdens beste fotballspiller fra Hundvåg, og han hadde kanskje spilt på både Brodd og Vidar før han vant Champions League med Viking.
Det er kanskje ikke så viktig med de flyvende bilene. Eller at verdens beste fotballspiller kommer fra Hundvåg. Men noen av barnas drømmer bør vi strekke oss etter. For de viser reelle behov og muligheter, som vi faktisk kan komme langt på veien med å løse, om vi bare strekker oss langt nok. Politikken må derfor sette høye målsetninger, og vi som er valgt som lokalpolitikere må hele tiden jobbe for å snu nye steiner i jakten på målene vi har satt for byen vår.
Så hvor står vi i dag? Det er 28. mai 2018, og på svært mange samfunnsområder har vi utviklet oss til det bedre siden vi som er voksne i dag selv gikk på barneskolen. Vi har vært gjennom finanskriser, oljekriser og flyktningkriser. Vi har hatt velferdsvekst, teknologiutvikling og ikke minst en internasjonalisering som har beriket byen vår.
På noen områder har det imidlertid gått så fort fremover at man ikke har rukket å planlegge godt nok i tide. Det gjør at vi i dag har noen lokale utfordringer som må løses innen blant annet samferdsel, boligbygging/byutvikling, miljø/klima og arbeidsplasser. Dette er ikke unikt for Stavanger-regionen. Disse utfordringene går igjen i byene landet over. Men på noen er vi kommet mer skjevt ut, slik at det vil kreves mer for å hente oss inn igjen. Et par av disse:
1) Transport og klima: Vi har vært et veldig bilbasert storbyområde. Dette gjør at den pågående omleggingen til et mer klimavennlig samfunn kan oppleves smertefull. Det graves og hakkes opp veier overalt, og attpåtil skal det betales bompenger etterpå. Det er klart dette smerter for mange. Heldigvis vil vi nå, år for år, se stadige forbedringer på både bilveier, sykkelveier og kollektivtilbud, og i løpet av de nærmeste 10 årene vil vi trolig ha kommet over den verste kneika. Da har vi nok fortsatt ikke fått oss flyvende biler uten eksos, men kanskje vi har fått noe nesten like kult: Selvkjørende, utslippsfrie biler og busser? Det hadde være noe, det!
2) Arbeidsplasser: Dersom våre barn skal kunne bli akkurat det de vil når de blir store, må vi ha et velfungerende arbeidsmarked. Det er ikke sikkert at alle av våre oppvoksende barn blir boende i Stavanger også i deres voksne liv. Likevel ønsker vi å være en by med et så rikt utvalg jobber at vi er blant de aller mest attraktive i landet. Dette vil være en formidabel oppgave for oss. Den nylige oljekrisen vi nå er på vei ut av, minnet oss på hvor sårbare vi er, ettersom store deler av arbeidsmarkedet i Stavanger hviler på en velfungerende oljeindustri. Derfor blir satsing på næringsutvikling en av regionens aller viktigste politiske jobber i tiårene fremover. Dette er et langsiktig arbeid og må foregå på mange plan. Ikke minst må vi som er lokalpolitikere effektivt ta i bruk våre kontakter i moderpartiene på Stortinget og holde trykket oppe for statlig stimuli til ny næringsutvikling for regionen vår. Vi har så vidt startet denne jobben, og den må ikke stoppe nå idet oljeprisen har nådd 80 dollar fatet.
Så har vi noen generelle samfunnsutfordringer som også slår inn for oss i Stavanger. Den ene er relatert til eldrebølgen, og den andre handler om oppvekstkår for barn og unge i en tid med mye ytre press.
1) Eldreomsorg: Som følge av lavere fødselstall enn tidligere samt den såkalte «eldrebølgen», øker andelen eldre nå mye fortere enn andelen unge. Konsekvensen blir at vi verken vil klare å finne nok kvalifisert helsepersonell eller ha nok skatteinntekter til å drive eldreomsorgen som i dag. Derfor pågår det viktig omstillingsarbeid i både Stavanger og de fleste andre kommuner for å hjelpe eldre å holde seg friskere lengre og klare seg lengst mulig uten å bo på institusjon. Dette er en helt nødvendig omstilling, men underveis er det viktig at vi følger nøye med. For vi må ikke omstille så fort at ikke eldre med reelt behov for pleie på institusjon faktisk får dette. Vi vet også at mange eldre plages med ensomhet og/eller depresjon. Når flere skal bo hjemme lenger, risikerer vi at denne problematikken blir forsterket. Å kartlegge og evt. sette inn nye tiltak mot ensomhet og depresjon bør derfor være naturlig i det pågående omstillingsarbeidet. Like mye som vi skal bry oss om våre minste barn, skal vi bry oss om våre eldste.
2) Oppvekst for barn og unge: Venstres drøm om fremtidsbyen Stavanger er at mobbing og ensomhet er ikke-eksisterende på fellesarenaene for barn og unge. Krevende å få til, men vi kan ikke slå oss til ro med at en viss prosentandel av våre barn ikke slipper unna dette. Mobbing og ensomhet kan hindre det berørte barnet å leve ut sitt fulle potensial og bli en ressurs for samfunnet. Med den digitale tidsalderen har mobbingen fått ta nye former som kan være vanskeligere for voksne å oppdage, og som kan gi enda sterkere følger for de som berøres. Generelt utsettes barn og unge nå også for et betydelig større press enn tidligere, blant annet som følge av den voldsomme fremhevelsen av prestasjons- og skjønnhetsidealer. Vi har også sett en stigende rus- og voldsbruk blant ungdom. Et alvorlig varsku for oss alle. Alle disse utfordringene må angripes med et bredt spekter av virkemidler, og alle svarene har vi nok dessverre ikke ennå. Derfor blir det viktig å følge opp dette arbeidet tett politisk fremover, og stille store ressurser tilgjengelig for de fagfolkene som skal jobbe med dette både spesialisert og tverrfaglig.
La oss håpe de langsiktige utfordringene blir dominerende i den kommende kommunevalgkampen i 2019. Venstre er allerede godt i gang med vårt programarbeid, og vil definitivt presentere troverdige løsninger for en bedre transport- og klimapolitikk, en fremtidsrettet næringspolitikk og en velferdskommune som sikrer både barn og eldre de beste levekår. Venstres visjon er at barnas viktigste drømmer om fremtidens Stavanger skal bli virkelighet.