Hovedrolleinnhaver, Kristoffer Joner, Jim K. Nilsen og regissør Arild Østin Ommundsen under innspillingen av «Oljeunge» i sommer. FOTO: CHEZVILLE

Oljehistorien på 16 minutter

I oljemuseets nye hovedfilm, «Oljeunge», dramatiseres norsk oljehistorie fra et kritisk synspunkt.

Av: Julie Renée Buene

Torsdag var det premiere på Norsk Oljemuseums nye hovedfilm, «Oljeunge». Den 16 minutter lange kortfilmen er regissert av Arild Østin Ommundsen, som  tidligere har stått for regi av blant annet «Mongoland». Historien er basert på en tekst av Aslak Sira Myhre fra boken «Herskap og tjenere», utgitt i 2010. 

Med et kritisk blikk

Filmen tar for seg norsk oljehistorie fra 1969 og fram til i dag, med et særlig blikk på hvordan oljeindustrien har påvirket menneskene og samfunnet. Histrorien er fortalt igjennom en subjektiv fortelling rundt den fiktive karakteren Thomas, spilt av Kristoffer Joner, som ble født på begynnelsen av norsk oljehistorie.

Thomas har igjennom sin historie et kritisk blikk på oljeindustrien, når han forteller om en rekke sentrale hendelser og skikkelser. Myhres tekst er basert på hans personlige historie.

– Han hadde en svært kritisk periode og tok avstand fra alt som hadde med olja å gjøre. Han sto i dagsrevyen og sa at olja burde legges ned. Så dette er ikke en «Heia olja»-historie, sier Anja Fremo, utstillingsleder ved Norsk Oljemuseum. 

Hun mener den kritiske siden er viktig å få frem på museet.

– Som museum vil vi reflektere over både fordeler og ulemper. Det er er viktig å få representert de problematiske sidene og, sier hun.

Arild Østin Ommundsen, som i tillegg til å stå for regi også har vært fotograf og manusforfatter i prosjektet, forteller at han har fått frie tøyler i arbeidet.

– Det er ingen rosemaling av historien, og det er mye smerte og motstand i fortellingen. Jeg har fått jobbe uten føringer,  og mange som har vært med i arbeidet har sagt at de synes det er sprekt av oljemuseet, sier Ommundsen.

For ham, som har vokst opp på samme tid som filmens karakter, har det vært viktig å fortelle om menneskene. 

– Jeg er ikke opptatt av tekniske oljeting i det hele tatt. Jeg vil engasjere følelsene og trigge folk til å huske hva de selv har opplevd, sier han.

Fremo tror at mange kan identifisere seg med filmen.

– Det er en gripende fortelling som vekker følelser og nostalgi. Jeg tror mange vil kunne kjenne seg igjen i historien, sier Fremo.

Stort prosjekt

Budsjettet på filmen ligger på 2,6 millioner. Mesteparten av summen er finansiert av Norsk Oljemuseum, men de har og fått støtte fra Stavanger Kommune og fagforbudet Industri Energi. Filmen skal gå i museets kinosal som en del av utstillingen, og tekstes både på norsk og på engelsk.

I flere år har det blitt vist en animasjonsfilm i salen, og museets direktør, Finn E. Krogh, har et mål om at filmen skal gå i minst like mange år som den forrige.

– Jeg tror at filmen er tidløs, og at den vil være like aktuell om ti år. Jeg tror dessuten at dette er en film som egner seg godt til å se flere ganger, sier Krogh.