Sport

Oilers-talentets kamp mot diabetes

NAVN I NYHETENE: Oilers-unggutt Tine Klofutar scoret sitt første proffmål i helgen. Han skulle gjerne møtt NHL-spilleren Max Domi for å diskutere en ishockeykarriere med diabetes som Klofutar også har.

Hvem: Tine Klofutar (19)

Hva: Slovensk hockeyspiller som kom til Oilers i 2016 via ett år i svensk juniorhockey. Har vunnet U20-serien to år på rad med Oilers, og fått sitt gjennombrudd på A-laget i år. Scoret sitt første mål mot Manglerud Star i forrige kamp.

– Hvordan var det å score ditt første mål for Oilers mot M/S i helgen?

– Det var selvsagt utrolig kjekt. Jeg hadde ikke forventet at det skuddet skulle gå i mål, men da pucken gikk i nettmaskene ble jeg bare utrolig glad. Det var en veldig god følelse, og viser at hardt arbeid lønner seg.

– Går det an å beskrive følelsen når du ser pucken gå i mål og lagkameratene skøyter bort til deg for å gratulere?

– Nei, det er vanskelig å beskrive egentlig. Det er en fenomenal følelse å score ditt første mål i seniorkarrieren, og det hjalp også laget i en vanskelig kamp. Det er også viktig, men selve følelsen er ubeskrivelig.

– Du har fått gjennombruddet ditt på A-laget denne sesongen, hvordan har det vært å få så mange sjanser i år?

– Jeg har jobbet hardt hver dag, og jobbet for sjansen til å vise at jeg har det som skal til for å spille på dette nivået. Det er veldig positivt å være med i en gruppe av unge spillere på vei opp og fram i Oilers. Alle er veldig talentfulle, og det gjør at du også må heve deg for å takle konkurransen om spilletid med dem for å få sjansen på A-laget. Så det er veldig bra at vi har så mange gode unge spillere her som får sjansen.

– Du har vært i Oilers et par sesonger nå, hvordan føler du at du har utviklet deg på de årene du har vært der?

– Jeg har bare positive ting å si om Oilers siden jeg kom. Alle lagkameratene mine hjelper meg mye hver dag, og kommer med tips slik at jeg kan bli bedre. Jeg føler at jeg har utviklet mine individuelle ferdigheter, som puckbehandling, skudd, skøytegåing og de type tingene.

– Selv om du ikke er fra samme land, kom også Rudolfs Balcers til Oilers i ung alder og har utviklet seg til å få spilletid i NHL. Er han en spiller du ser opp til og håper å kopiere?

– Rudolfs er selvsagt en av spillerne jeg ser opp til, og han viser hvor langt du kan nå hvis du jobber hardt og legger ned innsatsen som kreves for hele tiden å ta det neste steget. Men den jeg ønsker å kopiere i Oilers er Johannes Johannesen. Han spiller på samme posisjon som meg, og er en landslagsspiller som jeg også ønsker å bli. Han er smart med puck og sterk, og jeg har samme spillestil som han.

– Etter landslagspausen kommer Storhamar i en viktig kamp. Hvordan ser du på innspurten av serien?

– Jeg synes vi har et mesterskapslag her, med mange gode spillere. Spillerne er gode nok til å vinne, og selv om vi har hatt en del skader er klubbens unge spillere og de som skal erstatte de beste også på et så høyt nivå at vi kan vinne både ligaen og sluttspillet. Det kan bli vanskelig å vinne ligaen i år, men vi har et godt nok lag, så vi må bare stå på.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg er glad i å lese sportsbøker, og likte godt å lese biografien til Lance Armstrong.

– Hva gjør deg lykkelig?

– På isen er det å gjennomføre en solid og god takling eller bidra til godt spill, både offensivt og defensivt.

– Hvem var din barndomshelt?

– Det er NHL-spilleren Anze Kopitar, som nå er kaptein på L.A Kings. Han er fra samme land som meg, og bor ikke så langt unna meg. Jeg har møtt ham et par ganger, og han er en strålende fyr og en like strålende hockeyspiller.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg liker å gå på kafé i byen for å ta en kaffe eller gå på kino med venner. Ellers kan det også være så enkelt som bare komme seg ut og gå en tur. Jeg bruker også mye tid på skolen, da jeg må fullføre siste året på videregående i år. Det kan være litt tøft å få tid til så mye annet, da du ofte er sliten etter å ha trent eller spilt kamper. Og da har du gjerne ikke overskuddet til å gjøre så mye skolearbeid, men det må til.

– Er det noe du angrer på?

– Nei, jeg kan ikke si det er det. Så langt går alt etter planen.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kanskje NHL-spilleren Max Domi. Han spiller for Montreal Canadiens, og spiller i NHL med diabetes. Jeg har også diabetes, så han kunne gitt meg gode råd for hvordan han har taklet det og kommet så langt i sin karriere med den sykdommen.

Mer fra Dagsavisen