Nyheter

Også jakt på hjerter blir enda bedre etter noen års modning

ANMELDELSE: Familieforestillingen «Det tusende hjertet» står til terningkast 6, mener RAs anmelder, Engwall Pahr-Iversen.

Av Engwall Pahr-Iversen. 

Gjennom seksti år har Rogaland Teaters Barneteater bidratt til å skape teaterinteresse blant den oppvoksende slekt med gjennomførte og svært gode barneforestillinger. Helgens premierer dokumenter at denne utviklingen kommer til å fortsette inn i nye tiår.

60 år og en uke etter at Rogaland Teaters Barneteater hadde sin første premiere – «Gjengen ordner opp» av den danske forfatteren Estrid Ott, nok mest kjent for sine mange bøker i serien Gyldendals Gode Pikebøker – dokumenterer Barneteatret at fredag 13. slett ikke behøver å være noen ulykkesdag. Tvert om ble fredagens premiere en riktig så kjekk opplevelse.

Underholdning for voksne og barn

Etter barneteatrets urpremiere den 6. oktober i 1957, het det i en av anmeldelsene at de voksne sikkert moret seg vel så meget som de yngste, rett og slett fordi den eldre garde også «gledet seg over å se barnas medlevelse i det som de opplevde på scenen». Det var ikke mindre begeistring blant både de små og de store etter fredagens premiere på en ganske annen type skuespill enn 50-tallets sceneberetning om en vennlig vaktmester og hans gode hjelpere.

Tore Renbergs «Det tusende hjerte» er et veltalende eksempel både på tidens gang og scenespråkets foranderlighet. Dagens barn har en helt annen opplevelsesverden enn 50-tallets barn hadde, og dagens håpefulle ville formodentlig fort ha funnet fram mobilen hvis de skulle oppleve en sceneanretning fra anno dazumal, altså fra den gang nettet utelukkende ble forbundet med et bæreredskap.

Skumleriene venter bak hvert hjørne

Fortsatt er det mange som begeistres over den årlige julejakten på «Julestjernen», men også den har gjennomgått atskillige regimessige oppdateringer siden Nationaltheatrets økonomisjef Sverre Brandt sikret mer enn julegratialet med sitt skuespill «Reisen til Julestjernen» i 1924. Det hører formodentlig fortsatt med til noen kretsers dannelseskrav at man skal ha sans for tradisjoner. Eller som Sverre Brandt forkynte med sonor trøndersk trøst i røsten: «Det finnes en julestjerne for alle. Det gjelder bare at vi leter på den riktige måten.»

I Tore Renbergs reviderte - og dermed stadig skumlere barneunivers - handler det imidlertid om helt andre temaer enn hos Brandt. Riktignok jakter man – også «på den rette måten» – men det er ikke julestjernen som er målet. Det er hjerter – ordentlige menneskehjerter – som det jaktes på, både på hjemme- og ikke minst bortebane. Det betyr en farefull ferd hvor skumleriene venter bak hvert hjørne – men uten at den oppvoksende slekt nok vil gå søvnløse netter i møte. Dagens barn er nok vant til atskillig tøffere kost enn fortidens.

Mørkere og litt mer skummelt

Som det heter i teatrets forklaring, eller kanskje heller «det-vil-si-variant», til Renbergs reviderte: «Når vi nå børster støvet av «Det tusende hjerte» blir det enda mørkere og litt mer skummelt! Søskenparet Nina og Anton får et farlig og spennende oppdrag den dagen Aleksander Semjonov ligger halvdød på trappen deres. Den gamle mannen har mistet hjertet sitt og har få dager igjen å leve.

Den framfuse Nina og den skeptiske Anton blir sendt ut på en vill reise på jakt etter hjertet hans. Reisen skal forårsake at Nina blir frastjålet hjertet sitt, den skal sende dem til Irina Svetlanas samling av kroppsdeler i katakombene under St. Petersburg, og den skal sende dem til den svenske landsbygda og Brødrene Engdahls tidsmaskin, før de ender opp i istiden hos den fryktløse hjertetyven Nana Nekarina.»
Om «Det tusende hjerte», sa NRKs daværende teateranmelder Marianne Terjesen ved oppsetningen for ti år siden: «Glem «Reisen til Julestjernen». En ny, moderne barneteaterklassiker er født. Det er en historie om å våge mer enn du egentlig tør, om å stå opp for de du er glad i, og om at samhold gir styrke mot onde krefter. Den blir fortalt uten pekefinger, men med varme og absurd fantasi, i et moderne formspråk. Slik er «Det tusende hjerte» en fabulerende fabel for vår tid, som har alle muligheter til å bli en ny klassiker i barneteaterverdenen.»

Er blitt enda bedre

Hennes ord har fortsatt gyldighet, og jeg slutter meg til dem - ti år etter at de ble ytret i radio – med en nødvendig tilleggsdigresjon: «Det tusende hjerte» har åpenbart atskillig tilfelles med både god ost og rødvin. Den musikalske scenefortellingen er nemlig blitt enda bedre gjennom årenes modning. Forestillingen er et resultat av en imponerende innsats fra alle involverte ledd, og den ble belønnet med trampeklapp fra en fullsatt premieresalong.

Så får det heller være stillferdig hvisket i en utvidet bisetning at jeg savnet et sang- og sceneakkompagnement fra et tilstedeværende orkester. Det blir ikke helt det samme med båndlagt musikk – selv hvor velinnspilt den enn er. En kapellmester ville for eksempel ha bidratt til at musikken ikke overdøvet sangerne som tilfellet var ved enkelte høve. Ellers var presisjonen imponerende mellom aktørene og det «hermetiske musikkunderlaget».

Overtok scenerommet

På fredagens premiere var det lag «Anton» som var i aksjon. Lørdag var det lag «Nina» som overtok scenerommet med sin premiereforestilling. De to lagene skal alternere i løpet av spilletiden. Jeg tror ikke det er noen fare for å bli betraktet som en falsk profet om jeg spår at lag «Nina» befinner seg på samme høye kvalitetsnivå som lag «Anton». Det er bare å bukke og takke alle involverte riktig så hjertelig for ferden i tidsmaskinen.

Fakta

«Det tusende hjertet»

Av: Tore Renberg

Regissør: Bjørn Ravn Carlsen

Komponist: Janove Ottesen

Sangpedagog: Hanne Hjertenes Mæland

Scenograf: Even Børsum

Kostymedesigner: Ingrid Nylander

Medvirkende: Mareike Wang, Oddrun Valestrand

Mer fra Dagsavisen