Offentlig ansatte mobiliserer mot ny pensjonsordning

Motstanden mot den nye pensjonsavtalen for offentlig ansatte øker. Stadig flere underforbund oppfordrer medlemmene sine til å stemme nei.

– Alle ser at dette er en avtale som favoriserer legen og arkitekten fremfor kokken og helsefagarbeideren, og alle ser at den vil gi altfor dårlig pensjon for de unge, sier Stein Asthøy, talsperson i alliansen Forsvar offentlig pensjon til NTB.

Organisasjonen, hvor en rekke lokale fagforeninger i offentlig sektor er tilknyttet, mobiliserer nå over hele landet for å få sine medlemmer i kommunene og staten til å si nei til avtalen om ny offentlig tjenestepensjon, som partene forhandlet fram i begynnelsen av mars.

Fristen for å stemme i uravstemningene går ut i midten av mai.

– Dette er ikke en god nok avtale. Forhandlerne burde sett at dette ble for dårlig. Vi må sette oss til forhandlingsbordet igjen for å få til noe bedre, sier Asthøy.

– Urimelig og uakseptabelt

Så langt har LO-forbundene NTL Sentralforvaltningen, NTL Ung, NTL Nav Rogaland og Fagforbundet Tromsø kommune vedtatt å anbefale sine medlemmer å stemme nei. I Unio har Utdanningsforbundet Trondheim, Utdanningsforbundet Bjugn og Utdanningsforbundet Kragerø falt ned på det samme.

Nestleder i NTL Sentralforvaltningen Åsne Skjelbred Refsdal sier en rekke andre underforbund har varslet at de trolig vil gjøre det samme den nærmeste tiden.

– Det pågår en kampanje fra sentralt hold om at dette er en avtale vi ikke har råd til å si nei til, men vi kan jo ikke si ja til et forslag mange av oss oppfatter som uakseptabelt. Vi må ha tro på at vi har styrke nok til å kunne møte arbeidsgiver til en ny runde og få rettet opp de tingene som vi synes er helt urimelige, sier Refsdal til NTB.

– Usolidarisk

Refsdal og Asthøy mener den nye pensjonsavtalen premierer de som er heldige nok til å ha en helse og en jobb som tillater dem å jobbe til langt inn i 70-årene.

– Det er en stor bekymring blant medlemmene for hvordan det skal gå med 62-63-åringene som må gå av. De vil få en utrolig mye dårligere pensjon. Samtidig har man gått med på en ordning der noen kan ende med over 100 prosent av lønna av si i pensjon, men hvorfor skal de få en slik fantastisk pensjon når de har hatt arbeidsinntekt så lenge? Vårt krav har aldri vært mer enn 66 prosent av lønna for alle, påpeker Refsdal.

Hun mener pensjonsavtalen har gått fra en garantiordning for alle til en usolidarisk ordning der hver og en selv må sørge for at helsa holder eller at de får så godt betalt jobb at de kan spare til pensjon.

De to er også opprørte over at antall år i jobb ikke skal telle likt, bare hvor langt utover i 62 år du jobber. Det vil favorisere ansatte med lang utdannelse som kommer sent ut i arbeidslivet, mener de.

At kullene etter 1970 ikke er sikret slitertillegg mener de to også er uholdbart. Asthøy er også bekymret for at uførepensjon ikke er avklart i avtalen. Dette skal landes i en egen prosess senere i år, etter planen.

– Det betyr at vi ikke kjenner utfallet av pensjonen til om lag 30 prosent av de ansatte, sier han.

Advarer

Første nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik, advarer medlemmene mot å stemme nei til avtalen.

– De som håper at vi med et nei kan sette oss tilbake til forhandlingsbordet med et forsterket mandat, tar feil. Konsekvensen av å stemme nei er at dagens ordning fortsetter, men at levealdersjusteringen etter hvert vil medføre at pensjonsytelsene i offentlig sektor vil bli dårligere for hvert år som går. Det er ingenting som tilsier at våre folkevalgte, uansett politisk farge, vil endre på det prinsippet, sier hun til NTB.

Advarslene kommer også fra Unio og YS.

– Sier vi nei til den ordningen vi nå har forhandlet fram, går det fort ti år til neste gang tema kommer på dagsorden. Da vil altfor mange allerede ha opplevd store pensjonstap med videreføring av dagens ordning, sier YS-leder Jorunn Berland.

Åsne Skjelbred Refsdal sier hun håper medlemmene tør å trykke på nei-knappen til tross for formaningene fra «oven».

– Vi må gi våre ledere et signal om at vi er villig til å stå i kampen sammen med dem og kjempe for å få til noe bedre. Vi har dessuten heller ikke så dårlig tid. Vi har tid til å vente tre år og møte en ny regjering, sier hun.

Fakta om ny offentlig tjenestepensjon:

Partene i offentlig sektor ble 3. mars enige om en avtale om ny pensjonsordning for 800.000 ansatte i stat og kommune. 

*Ansatte som er medlem i forbund tilknyttet LO, YS, Unio og Akademikerne, skal nå si sin mening om den nye avtalen. Flere forbund avholder uravstemninger med frist til midten av mai.

* Ordningen skal innføres fra 2020 for ansatte som er født i 1963 eller senere, dersom arbeidstakerorganisasjonenes medlemmer sier ja til den fremforhandlede avtalen.

Dette er de viktigste endringene i den nye ordningen:

* Alle år i jobb fram til 75 år skal gi pensjonsopptjening.

* Det innføres en AFP-ordning (avtalefestet pensjon) etter mønster av privat AFP, der AFP kan tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.

* Det gis et overgangstillegg på 0,15 G årlig til 1963-kullet, som er det første årskullet som mister dagens AFP-ordning, for dem som går av i alderen 62 til 67 år. Tillegget trappes gradvis ned fram til 1970-kullet, som er det siste som får tilbud om et slikt «slitertillegg».

* Det innføres en betinget tjenestepensjon for ansatte som ikke kvalifiserer til AFP. Den kan tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år.

* Det innføres flere overgangsordninger for dem som har opptjening i dagens ordning.

* Partene kom ikke i havn når det gjelder nye ordninger for ansatte med særaldersgrenser, som politiansatte og sykepleiere. Dette skal det forhandles videre om i en egen prosess til høsten. Det samme gjelder ny pensjonsordning for uføre.

* Alderspensjonen skal tjenes opp med en grunnsats på 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget for inntekter mellom 0–12 G og en tilleggssats på 18,1 prosent for inntekter mellom 7,1 og 12 G.