Stavanger

Nytt kraftverk i Lysebotn:Skal bore og sprenge 11 kilometer inn i fjellet

Det må både bores og sprenges når kraftverket Lysebotn 2 med sine 11 kilometer lange underjordiske vanntunneler og sin 40 meter høy kraftstasjon skal legges i fjellet.

Bilde 1 av 9

Onsdag startet hovedarbeidet med utbyggingen av det nye kraftverket Lysebotn 2 innerst i Lysefjorden. August 2018 er det nye kraftverket klar til å ta over for det 60 år gamle nåværende kraftverket, som sto ferdigstilt i 1953.

Med det nye kraftverket, som vil koste 1,8 milliarder kroner, vil Lyse øke energiproduksjonen med 14 prosent. Totalt vil Lysebotn 2 gi strøm til 75.000 boliger. Lysebotn 2 vil bli ett av de største i Norge.

1500 GWh i året
Det nye kraftverket vil produsere 1500 GWh i året. Foruten å gi strøm til 75.000 boliger, tilsvarer 1500 GWh også den samme energien fra 206 vindmøller, 7,5 milliarder kilometer med én elbil og 430 millioner mobiler på lading.

Kraftstasjonen skal ligge 1450 meter inn i fjellet. Den vil være 40–45 meter høy og består av ti etasjer. Kraftstasjonen trenger ikke bemanning, og vil fjernstyres fra driftssentralen på Tronsholen i Sandnes.

Sprengte «første» ladning
Sprengingsalarmen hyler mellom fjellene i Lysebotn. Om to minutter sprenges 600 kilo dynamitt 50 meter inne i åpningen til det som skal være tunnelen inn til kraftstasjonen, 1450 meter inn i fjellet.

Den som har fått æren av å trykke på sprengingsknappen er Forsand-ordfører Ole Tom Guse. Før han trykket på knappen ga han om ett minutt stillhet for Agnes Elisabeth Müller, som ble funnet død i Lysefjorden samme dag.

Ordføreren likte selvsagt godt å stå for den «første sprengingen».

– Det var utrolig kjekt. Jeg har aldri gjort noe slikt før. Jeg har aldri sprengt noe større enn en kinaputt, sier Guse og smiler.

– Vanligvis bruker vi 600 kilo dynamitt når vi sprenger. Da sprnger vi oss fem meter lenger inn i fjellet. Får vi sprenger borer vi 120 hull med en spesiell boremaskin, forteller Peder Sødal, anleggsleder i Implenia, som har kontrakten på å sprenge.

Forsand er ikke en av de 16 eierkommunene i Lyse, men kraftverkene genererer likevel om lag 70 millioner kroner i inntekter til kommunen. Dette er skatteinntekter fra en skatteavtale som ble inngått tidlig på 1900-tallet.

– En slik avtale ville vi aldri fått den dag i dag, sier Forsand-ordføreren, som til tross for at Forsand kommune strider med Lyse om inngåtte skatteavtaler, vil berømme Lyse for det gode samarbeidet i Lysebotn.

Vanntunnel på størrelse med Ryfast
Det skal bygges 7800 meter med nye vanntunneler. Tunnelene har en helning på 11 grader. Ryfast har 7,85 grader, og vil ha samme dimensjon som vanntunnelen til Lysebotn 2.

Gjennom de nye vanntunnelene vil det strømme 60.000 liter vann i sekundet fra magasinene fra Lyngsvatn og Strandvatn. Fallhøyden fra Lyngsvatn, som er 687 meter over havet, blir cirka 685 meter med 11 graders stigning. Den økte fallhøyden på 50 meter er hovedårsaken til at det nye kraftverket vil få større energiproduksjon enn det nåværende.

– Lysebotn 2 sikrer mer verdiskaping til Lyse i framtiden. Samtidig vil det befeste Rogalands posisjon som et fornybarenergi-fylke, sier Bjørn Honningsvåg, administrerende direktør i Lyse produksjon.

Derfor valgte Lyse å bygge nytt
Lyse hadde valget mellom å renovere og oppgradere det gamle kraftverket, eller bygge et nytt. Høsten 2012 vedtok bedriftsforsamlingen i Lyse å bygge nytt, Lysebotn 2.

– HMS-argumentene for å bygge nytt sto sterkt. Det gamle nåværende kraftverket har en åpen løsning rundt de seks turbinene. Vi måtte gjort større endringer for å dekke dem til, forteller Honningsvåg.

Det er også et økonomisk aspekt med å bygge nytt.

– Med det nye kraftverket får man høyere produksjon av den samme vannmengden, legger Honningsvåg til.

– Hva skjer med det nåværende kraftverket?
Det nåværende kraftverket vil være i drift fram til august 2018, og vil også fungere som en garanti dersom det er innkjøringsproblemer i startfasen av Lysebotn 2.

Men hva som skjer med det gamle kraftverket fra 1953 etter 2018 er usikkert.

– Det er greit å ha kraftverket i beredskap, men etter hvert vil vi fase ut, forteller Honningsvåg.

Jobber døgnet rundt
Framover skal 100 personer jobbe nærmest døgnet rundt.

– Arbeiderne som pendler jobber 12 dager på og ni dager av. Mandag til torsdag vil det være jobbing 20 timer i døgnet. Fredager jobbes det fra 06 til 22. Lørdager fra 06 til 16. Søndag har de fri. Det settes opp midlertidige boplass til arbeiderne, forteller byggeleder Terje Anti Nilsen.

Ser mot Europa
Prosjektdirektør for Lysebotn 2, Bjørn Roger Otterdal, smilte bredt under åpningsdagen av det store prosjektet.

– Rogaland er fylket for fornybar energi. Det flotte med Lysebotn 2 er at vi får mer energi ut av den samme vannressursen. Vi kan dermed øke produksjonen med 14 prosent, som tilsvarer forbruket i 9000 husstander. Kraftverket blir koblet til sentralnettet som utgjør hovedveien i kraftsystemet, og det ligger dermed godt til rette for å kunne spille sammen med de store vind og solkraftressurssene i Europa. Av denne grunn jobber vi også med å styrke de elektriske forbindelsene mellom Norge og resten av Europa, sier Otterdal.

Tidslinjen framover
Steinmassen fra fjellboringen er på rundt 600.000 kubikk i løs masse. Denne steinen skal brukes til å bygge en småbåthavn ved kaien i Lysebotn.

Dette skjer videre fram til 2018:

2014:
Oppstart av bygging i mai/juni.
Starte arbeidet med atkomsttunnelen til kraftverket og tunnelen fra Strandvatn til Lyngsvatn.

2015:
Kraftstasjonen inne i fjellet skal sprenges ut i løpet av de første to månedene. Deretter skal betongarbeidet i stasjon utføres. Samtidig pågår arbeidet med å sprenge ut tunnelene.

2016:
Tunnelarbeidet skal være ferdig til høsten. Støpingen av etasjene i kraftstasjonen skal være ferdig ved årsskifte.

2017:
Montering av mekanisk utstyr som turbiner og generatorer starter på nyåret. Utstyret blir transport inn til Lysebotn med skip.

2018:
Februar skal kraftverket stå ferdigbygget. Tester skal gjennomføres. Det blir prøvedrift om våren. I august er hele Lysebotn 2 ferdigstilt og klar til å brukes.

Mer fra Dagsavisen