Ungdommer reagerer på mobbekartlegging: – Man må faktiske snakke med barna, ikke ha et skjema

Nora (18) Tavar (17) og Mikal (17) er elever i videregående skole og barnevernsproffer ved Forandringsfabrikken. En proff er et barn eller en ungdom som deler erfaringer fra og gir råd til det systemet den uttaler seg om. De reagerer sterkt på spørsmålene ungdommene blir stilt i undersøkelsene Dagsavisen omtaler i dag.

Les saken her: Ber elever rangere hverandre og peke ut mobbere

– Det blir litt en oppfordring til å baksnakke, at man skal snakke om andre elever og rangere dem, og si hvem som er verst. Sånt skaper bare utrygghet og mistillit blant elevene i klassen, sier Mikal.

Han får støtte av de to andre proffene.

– Det kan gjøre klassemiljøet verre. Det kan være ganske skummelt å oppgi navn og utlevere andre elever, sier Nora.

– Er det dette inntrykket man vil gi elever? At man rangerer hverandre og tenker over hvem som er slemmest og snillest? Det blir litt feil, sier Mikal.

Forskning

Proffene er ikke alene om å oppleve spørsmålene som ubehagelige. For en knapp måned siden publiserte Møreforskning en fagfellevurdert artikkel om hvordan elever i videregående skole har opplevd å delta i en ikke-anonym undersøkelse om læringsmiljø og mobbing, nærmere bestemt Spekter.

Artikkelen baserer seg på kvalitative intervjuer med 31 elever fordelt på tre skoler, og er skrevet av forsker Tonje Hungnes og dekan Kari Elisabeth Bachmann ved henholdsvis Møreforskning og Høgskolen i Molde.

Her er noen sentrale funn:

Elevene opplever ubehag ved å rangere andre elever, de er redde for å svare feil eller misforstå situasjoner og er engstelig for at informasjonen de gir skal lekke ut.

Likevel konkluderer forskerne med at elevene er overveiende positive til verktøyet og skriver:

«Vi forklarer elevenes overveiende positive holdninger med at verdien av å ha et trygt læringsmiljø overskygger dette ubehaget.»

Dette svarer Udir og skaperne av kartleggingen på kritikken

Vondt å velge

Proffene Dagsavisen har snakket med synes det kjennes vondt å skulle velge ut venner.

– Det er nesten litt slemt gjort å be barn om å gjøre det, tenker jeg. I hvert fall når man lærer at man ikke skal rangere folk, men så får man beskjed av læreren at det er det man skal gjøre. Det er jo litt skrudd, sier Nora.

Ungdommene mener også det kan virke negativt for elever som opplever å ikke ha så mange venner.

– Det kan jo være at man ikke har tre venner å sette opp. Det kan i hvert fall være veldig vondt. Da føler man seg kanskje litt alene, sier Nora.

– Og en annen utrygghet kan jo være at man tenker «er det noen som skriver meg opp som vennen deres, eller blir jeg skrevet opp i det hele tatt?», sier Mikal.

Tavar mener skolen må ta helt andre grep for å bekjempe mobbing og kartlegge klassemiljøet.

Noe bak

– Hvis man skal ha nyttige svar, og faktisk få et resultat man kan gjøre noe med, må man snakke med barna og ikke ha et skjema med spørsmål om navn. Man må gå mer i dybden for at de skal føle seg trygge. Man må faktiske snakke med barna, ikke ha et skjema, sier hun.

Tavar mener dessuten skjemaene i seg selv kan skape utrygghet.

– For man vet ikke hva som skjer med det arket du har skrevet på, sier hun.

– Hva synes dere skolen og lærere må gjøre for å forebygge og avdekke mobbing?

– Man har jo egentlig ikke skjønt at mobbing handler om noe annet. Det ligger alltid noe bak. Det handler om et eller annet som er vondt inni her.

Nora legger hånda på hjertet.

– Det tror jeg ikke helt man skjønner når man bruker ord som «avdekke». Man skal finne noe feil, og det er egentlig det motsatte av hva voksne må gjøre. De må snakke med barn og de må sikre at alle barn har en trygg voksen som de kan fortelle til. Også må de gjøre det trygt nok i klassen slik at elevene blir trygge på hverandre, for da blir klassemiljøet bedre, sier Nora.

Samarbeid

Mikal mener samarbeid mellom barn og voksne er nøkkelen.

– Kanskje skal ikke barnet bestemme alt, men barnet må være med på samarbeidet. Voksne må ikke bli de profesjonelle som skal finne alle løsninger for barnet.

– Også må barn vite, man må egentlig få vite på skolen at når barn mobber andre, når barn gjør slemme eller dumme ting så strever de barna med et eller annet, at det er et eller annet inni de barna som er vondt og vanskelig og som gjør at de gjør sånne ting mot andre barn og det tror jeg barn må vite, hvis de skal kunne si ifra, sier Nora, før Mikal overtar:

– Ja, at det er noen som kanskje trenger å snakke om litt ting, som trenger litt hjelp. Da blir det ikke sånn at man skal ta hverandre, men heller at man skal hjelpe hverandre.