Ungdom får ikke vaktlister tidsnok

– Arbeidsmiljøloven er veldig spesifikk, og ifølge den skal du vite hvordan du jobber minst 14 dager før. I løpet av sommeren har vi opplevd en økning av ungdommer som sier de får arbeidslisten én uke eller et par dager før, sier Daniel Gudbrandsen, faglig ungdomssekretær i LO Rogaland.

Han antar økningen skyldes korona, og at økonomi og annen planlegging hos bedriftene må gjøres i løpet av kortere tid enn vanlig.

– Det vi hovedsakelig gjør er å fortelle ungdommene at de ikke må finne seg i kortere varslingstid. Selvfølgelig hender det at det trengs ekstra folk på jobb eller at noen må jobbe overtid, men får du tekstmelding dagen før om at du må jobbe i morgen så skal det bli økonomisk kompensert, sier Gudbrandsen til RA.

I enkelte tilfeller har sommerpatruljen også snakket med arbeidsgiver, og ifølge Gudbrandsen ordner 95 prosent av tilfellene seg på stedet.

LES OGSÅ: LO er bekymret for at ungdom kan bli utnyttet i sommer (+)

Frykter feil inntrykk

Tidligere i sommer snakket RA med daværende ungdomssekretær i LO, Miriam Sorø. Hun sa at LO er bekymret for at ungdom skal bli utnyttet i sommer som et resultat av færre sommerjobber. I starten av juni hadde mange tatt kontakt med LOs sommerpatrulje, og Sorø fortalte at 20 prosent av henvendelsene omhandlet dårlig behandling fra arbeidsgiver.

– Vi har opplevd dårlig behandling og utnyttelse i sommer i form av de nevnte arbeidslistene. Vår bekymring er at ungdommen skal akseptere dårligere vilkår enn før, som kortere varsling og tidsfrister. Vi frykter de får feil inntrykk av hvordan arbeidslivet skal være og at de derfor aksepterer enda mer neste år, sier han.

Selv om sommerpatruljen har møtt på noen av disse tilfellene er Gudbrandsen likevel positivt overrasket.

– Vi hadde en veldig mørk «worst case scenario», derfor ble vi positivt overrasket. Vi har opplevd noen tilfeller som har bekreftet frykten om utnyttelse, men de aller fleste ungdommene vi snakker med sier de har det fint på jobb. Vi er veldig positive til arbeidslivet, men vi holder på den frykten om at det er mer utnyttelse i år enn tidligere år, sier han.

– Har dere funnet noen lovbrudd i år? 

– Teknisk sett er det med arbeidsplaner et lovbrudd, men vi har ikke funnet noen store. Det er en del brudd som går på arbeidstid og manglende kontrakter, men de fleste bruddene vi finner skyldes manglende kunnskap. Mange tror de ikke trenger kontrakt når de kun skal jobbe i sommerferien, og det ser vi en del av. Derfor har vi med oss nesten ferdigutfylte arbeidskontrakter når vi går rundt. De aller fleste vil jo gjøre det rette og følge lovverket, sier han til RA.

LES OGSÅ: Fikk sommerjobb: – Veldig viktig å få en fot innenfor (+)

Spørsmål om overvåking

I tillegg til punktet som gjelder manglende arbeidslister sier Gudbrandsen at det er to andre hovedfunn etter årets sommerpatrulje.

– Det første punktet gjentar seg år etter år, og det er det som gjelder verneombud. Enten får ikke ungdommene beskjed om at det finnes, eller så får de ikke vite hvem de skal kontakte, sier Gudbrandsen.

Punkt to er derimot noe sommerpatruljen ikke har fått så mye spørsmål om tidligere.

– I år har vi fått en del spørsmål om kameraovervåking på arbeidsplassen. Det kan være at ungdommene ser at det er plassert ut kameraer, så lurer de på om det er lovlig. Og det er jo ikke så lett for en sommervikar å vite. En kan overvåke for å beskytte verdier, men så er jo spørsmålet om bedriftens verdier blir beskyttet når pauserommet overvåkes? Jeg vet ikke hvorfor det punktet har havnet høyt oppe – om det er fordi vi er flinkere til å spørre, eller om ungdommene har blitt mer observante. Vi har ikke noe lovmessig mandat til å rette opp i ting, så vårt beste virkemiddel er å prate med sjefen. Vi prøver å løse de aller fleste sakene på stedet, sier Gudbrandsen til RA.

LES OGSÅ:  Langt færre bedrifter vil ansette sommervikarer i år (+)

Ingen reagerer

På grunn av koronasituasjonen har LOs sommerpatrulje operert litt annerledes i år. Vanligvis går de frivillige fra dør til dør, men i år har en del av besøkene blitt gjort over telefon. Over 300 bedrifter har fått fysisk besøk, men nøyaktig hvor mange som har blitt ringt har ikke Gudbrandsen tall på.

Patruljens oppsøkende tjeneste ble avsluttet lørdag, men Gudbrandsen understreker at det fortsatt er mulig å ta kontakt enten via e-post, telefon eller chat.

– Er det noe som overrasket deg under sommerens patrulje? 

– Det er noen plasser hvor jeg blir litt overrasket over at ingen har reagert før vi kommer og stiller spørsmål. For eksempel var vi på besøk hos en bedrift hvor det ble jobbet uten verneutstyr og -klær fordi det var så varmt. Da bør man jo kanskje legge om arbeidet litt og heller ta flere pauser, men det var det ingen som hadde tenkt på før vi kom, sier han.