Nyheter

Svigerinner på 87 og 77 år saksøkes av kommunen: – Mor synes det er fryktelig

Stavanger kommunen tar Arnhild Veland (77) og Astrid Solvang (87) til retten for å få en eiendom til nabotomten kommunen kjøpte i 1985. Sønnene tar opp kampen.

Bilde 1 av 3

– Det føles som at Stavanger kommune brøt seg inn i huset vårt, tømte safen, og etterpå er de så frekke at de ringer på døren og krever sølvtøyet også, sier Alf Egil Solvang, sønn til Astrid Solvang, som er den ene av de to som saksøkes.

Mandag møtes partene i retten. Kommunen mener de eier en eiendom som de eldre svigerinnene eier på Vassøy.

Kommunen mener den ble kjøpt i 1985. Familiene står på sitt, at eiendommen er deres.

– Min mor er gammel og svært syk og pendler mellom sykehus og sykehjem. Nå blir hun på toppen av alt saksøkt av kommunen. Hun er redd, spør seg selv om hun har råd til dette. Samtidig er hun fly forbannet, sier Solvang.

Arnhild Veland (77), som er den andre som blir saksøkt, har ikke tillit til kommunen.

– Jeg er ikke forundret over at de saksøker. Kommunen har vist at de kan gjøre akkurat hva de vil. Det har vært forskjellsbehandling hele tiden. Jeg er usikker på om retten ser vår sak. Jeg tror ikke på noen.

LES OGSÅ: Barna refser pøbel-ungdom: – Ikke ødelegg barnehagen vår (+)

Dette er saken:

Stavanger kommune saksøker Arnhild Veland (77) og Astrid Solvang (87) for å få eiendomsrett til eiendommen med gards- og bruksnummer. 4/115 på Vassøy.

* I 1985 inngikk kommunen en avtale med Arnhild Veland og Solvangs avdøde ektemann, Einar Solvang, om kjøp av store deler av en eiendom gnr. og bnr. 4/20.

* 4/20 er nabotomt til 4/115. 4/115, som er 1656 kvadratmeter, er ikke nevnt i avtalen fra 1985, men kommunen mener den eier 4/115 og at den av en del av kjøpsavtalen.

* I grunnboken er svigerinnene  Arnhild Veland og Astrid Solvang hjemmelshavere.

LES OGSÅ: Her blir det milliardutbygging (+)

Startet i 1985

– Det hele startet i 1985. De to grunneierne, da min avdøde far og min tante, ønsket å legge ut 40 mål til boligutbygging i egen regi. De gikk til kommunen med planene. Avtale med utbygger var allerede signert. Kommunen sa nei. De ville ha tomten selv, også til boligutbygging. Deretter fikk grunneierne et valg, som minner om maktmisbruk. Om de selger tomten frivillig, får de erstatningstomter. Om de ikke vil selge, blir eiendommen ekspropriert – uten erstatningstomter, sier Solvang.

Grunneierne solgte «frivillig» deler av tomten med gardsnummer og bruksnummer 4/20, og fikk erstatningstomter på fastlandet i Stavanger. Arnhild Veland fikk kun beholde erstatningstomtene i to år før kommunen krevde disse løst inn.

Grunneierne fikk også beholde deler av den gjenværende eiendommen som ikke var en del av avtalen. Avtalen viser at denne skulle utvikles av familiene i egen regi.

Prisen var 30 kroner per kvadratmeter.

Den gang var området regulert til friområde. I 2001 ble området omregulert til bolig av kommunen som ny eier, men det ligger fortsatt brakk. Tomten er i dag bestående av myr, mark og skog.

LES OGSÅ: Slik kan Aker BPs nye lokaler i Jåttåvågen bli (+)

Kommunen krever nabotomten

Etter å ha kjøpt deler av 4/20 mener kommunen at også nabotomten, med gards- og bruksnummer 4/115, var med i avtalen. 4/115 er ikke nevnt i kjøpsavtalen fra 1985. Kommunen mener likevel den har krav på eiendommen og uten å betale noe vederlag.

Grunneierne har innhentet en verdivurdering som antyder en verdi på eiendommen som byggeklar tomt på opp mot 4,5 millioner kroner, dersom tomten utvikles som tre boligtomter.

LES OGSÅ: Slutt på «rådyre» enkeltbilletter i svømmehallene (+)

Advokat: – Foreldet

Advokat Kjell Erik Grøsfjeld representerer familiene Veland og Solvang. Han har aldri vært borti noe lignende.

– For å sette det på spissen: Hvis du selgeren Volven din på Finn, så kan ikke kjøperen komme i ettertid og kreve å få Audien din – selv om den viste på bildet i annonsen. I denne saken går kommunen enda lengre; de mener at de har blitt eier av bilen uten å ha fått nøklene eller å ha hentet bilen, sier Grøsfjeld og fortsetter:

– Etter 35 år kommer kommunen på banen og saksøker to eldre svigerinner for rett til eiendommen selv om den aldri er nevnt i noen avtale. De mener på toppen av alt at de har blitt eier uten at eiendommen er overskjøtet eller overtatt på annen måte. Dette er ikke holdbart. Kommunen bør tenke seg om hvordan de framstår som en profesjonell aktør i grunnervervssaker, sier han.

Grøsfjeld mener at uansett er kommunen for seint ute.

– Kontraktforpliktelser kan foreldes på samme måte som pengekrav etter norsk rett. Når kommunen har latt saken ligge i flere tiår, er kravet foreldet.

LES OGSÅ: Det ytterliggående partiet Alliansen har fått «hovedkvarter» på Hellestø i Sola (+)

Slettet eiendommen

I 2018 oppdaget grunneierne at eiendommen 4/115 plutselig ikke eksisterte på papiret.

– Kommunen, som er matrikkelfører, sørget for at eiendommen både ble slettet i eiendomsregisteret og i grunnboken uten rettslig grunnlag og uten at grunneierne ble involvert. Rogaland Revisjon kritiserte kommunen for å ha slettet eiendommen i registrene uten at de hadde rettslig grunnlag for dette, og Kontrollutvalget grep inn i saken. Kommunen ble nødt til å erkjenne at de hadde tatt seg ulovlig til rette og måtte føre inn eiendommen i både matrikkelen og grunnboken, sier Grøsfjeld.

Sønnene til grunneierne mener kommunen ikke har oppfylt kontrakten fra 1985.

– Familiene beholdt noen tomter som de skulle bygge ut i egen regi. Kommunen forpliktet seg imidlertid til å opparbeide infrastrukturen i området, men dette har aldri blitt fulgt opp. Dette er et kontraktsbrudd. Er da i det hele tatt kontrakten fra 1985 gyldig? spør Ståle Veland.

– I tillegg har kommunen regulert eiendommen på ny og lagt inn strengere rekkefølgetiltak som i praksis gjør tomtene ubebyggelige i dagens situasjon. Til tross for at andre grunneiere i nærheten har fått dispensasjon av kommunen. Familien Veland har i tillegg mistet utbyggingsmuligheter for flere naust etter omregulering av kommunen. For meg virker det som at kommunen har notert navnet og motarbeidet familien i snart 40 år, sier Veland.

– Vi forstår at storsamfunnet trenger sitt, og at byen skal bygges, men for kommunen betyr denne tomten svært lite. For oss betyr det mye. Vi har prøvd å komme til enighet med kommunen, men kommer ingen vei. Vi er fortsatt åpne for å løse dette utenfor rettssalen, sier Ståle Veland.

DEBATT: Bevar Vassøy – ikke bygg bro!

Kommuneadvokaten: – Har betalt for området, inkludert 4/115

Kommunen mener å ha betalt for eiendom 4/115.

Det er Stavanger kommune ved Stavanger Utvikling KF som saksøker grunneierne. Kommuneadvokat Birgit Seierstad fører saken.

– For oss er saken opplagt. Kommunen inngikk en kjøpekontrakt med Arnhild Veland og Einar Solvang i 1985. Da kjøpte vi deler av eiendommen 4/20. Partene var ikke enige om salgssum. Den skulle fastsettes ved skjønn. I en etterfølgende skjønnssak ble det fastsatt en erstatning på 30 kroner per kvadratmeter i 1989. Oppgjøret og oppmålingen av eiendommens utbredelse viser at grunneierne fikk betalt for hele området, inkludert eiendommen 4/115. Derfor er kommunen eier, sier Seierstad.

– Men eiendommen 4/115 er ikke nevnt i kjøpekontrakten?

– Eiendommen framgikk i grunnboken, men ikke i kommunens kart. De som opprinnelig sto som grunneiere ble bedt om å overføre eiendommen til kommunen, men det ville ikke grunneierne.

Andreas Lea, som representerer Stavanger Utvikling KF, svarer følgende på samme spørsmål:

– Eiendommen har aldri eksistert på noe eiendomskart. De eneste som visste om den var grunneierne selv. På den tiden hadde man ikke teknologien med eiendomskart og grunnbok slik vi har i dag, sier Lea, som er prosjektutvikler og jurist i det kommunale selskapet, sier Lea.

– Hvorfor fjernet kommunen eiendommen fra eiendomsregisteret og grunnboken?

– Dette handlet om en formalitet. Etter at gamle Hetland kommune ble en del av Stavanger i 1965, har ikke 4/115 eksistert i kommunens kart. Rogaland Revisjon tok ikke stilling til eierskapet, svarer Seierstad.

– Hvorfor tar kommunen ut søksmål nå, etter 35 år?

– Det har, blant annet grunnet behov for omfattende investeringer i infrastruktur som vei, vann, kloakk, ikke vært aktuelt å tilrettelegge for boligutbygging. På denne bakgrunn har det ikke vært en prioritert oppgave å få bekreftet eierforholdet formelt, sier Seierstad.

Lea i Stavanger Utvikling mener saken ikke er foreldet.

– Nei. Her har man kjøpt, betalt og overtatt. Det er en rettighet som vi mener ikke kan foreldes.

– Tilbake i 1985, hvorfor ville kommunen ha området?

– Alle store utbyggingsområder skulle bygges ut av kommunen. Kommunen skulle sitte i førersetet, svarer Seierstad. Stavanger Utvikling har ikke planer med området per i dag.

– Det er ikke et prioritert område. En gang kommer det kanskje fastlandsforbindelse. Da må det vurderes boligutbygging, som det er regulert til, sier Lea.

På spørsmål om hvorfor kommunen ikke opparbeidet infrastrukturen i forbindelse med tomtene som ble skilt ut til selgerne av 4/20, svarer Lea følgende:

– Rettssaken omhandler ikke dette. Det er en uenighet om tolkningen av kontrakten på dette punkt.

DEBATT: «Vassøy-bro og økonomi»

Mer fra Dagsavisen