Tante Adas plass avduket: - Dette ville hun synes var stas

– Velkommen til det som nå heter Tante Adas plass. Rett bak her gikk trappen ned til undergangen bort til torget. Husker dere det? her satt Ada Grødeland, hele Stavangers tante Ada og solgte lodd, sa Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap) da hun åpnet talen før avdukingen.

Tante Adas plass er altså på hjørnet mellom Kongsbakken og Haakon VIIs gate midt i Stavanger sentrum.

– Tante Ada fortjener en egen plass fordi hun var et unikt medmenneske som hadde omsorg for alle – særlig byens såkalte løse fugler. «Guttene», kalte hun dem. Ada kunne alltid by på en kopp kaffe, en brødskive, en prat eller en klem, sier ordføreren.

Tante Ada solgte lodd. Inntektene gikk til forskjellige gode formål.

Under avdukingen ble det også delt ut seigmenn, eller «fleskemenner» som tante Ada kalte dem. Seigmenn ble delt ut som trøstepremie til dem som ikke vant på loddsalget.

Ada satt i loddboden i undergangen i 30 år. Helt fram til undergangen ble revet i 2005 i forbindelse med oppussingen av torget. Etter dette flyttet hun loddutsalget til Øvre Strandgate. Tante Ada døde i oktober 2008, 85 år gammel.

– Får nesten frysninger

Avdukingsdagen, 2. februar, ville også vært tante Adas 100-årsdag.

At mormoren får en egen plass i Stavanger – akkurat der hun pleide å sitte, betyr mye for barnebarnet Linda van der Weele.

– Veldig stas. Det har vært nevnt i mange år at folk har lyst til å gi henne en plass som er oppkalt etter henne. Nå har hun det. Og så på den «rette plassen». Mormor gikk ned i undergrunnen her hver dag. Jeg får litt frysninger, sier barnebarnet til RA.

– Hadde mormor vært her i dag, hadde hun sagt «ah, gid, er dette til meg» – hun snakket sånn penstavangersk.

Barnebarnet holdt en rørende tale om sin mormor, som alle i byen kjente til. Som barn var Linda mye på besøk hos mormor i undergrunnen. Hun som snakket med alle. Hun som alle likte. Hun som viste medfølelse og hadde tid til alle som ville snakke.

[ Tante Ada hadde hjerterom for alle ]

Fortalte hemmelighet

Linda van der Weele delte også noe hun tror de færreste visste om hennes mormor.

– Mormor følte også på en skam. Fordi morfar var alkoholiker og var voldelig. Mormor var en åpen bok. Vi snakket om alt og hadde et tett forhold, men det ville hun ikke snakke om, forteller van der Weele.

Barnebarnet tror mormoren ville vært mer åpen i dag.

– Hun følte skam og var flau, men det var jo ikke hennes feil. Det var morfar. I dag tror jeg hun hadde klart å snakke mer åpent om det.

Hun var svært usikker om hun skulle ha det med i talen.

– Jeg valgte å ha det med. Jeg synes det er viktig, ikke bare for mormor, men for alle. Hun var et vanlig menneske, som alle andre. Selv om du tror du vet mye om en person, så er det alltid noe du ikke vet. Slik er det med alle, sier van der Weele.

Under avdukingen ble det også delt ut seigmenn, eller «fleskemenner» som tante Ada kalte dem. Seigmenn ble delt ut som trøstepremie til dem som ikke vant på loddsalget.

---

Ada Grødeland:

• Ada Grødeland (1923-2008), med pikenavn Ada Othilie Walvik, ble på folkemunne bare omtalt som Tante Ada.
• Hun hadde egen bod i fotgjengerundergangen ved Torget, før undergangen ble revet i 2005. I boden solgte hun blant annet lodd til inntekt for gode formål.
• Hun er beskrevet som et unikt medmenneske, med et stort hjerte for de svake i samfunnet.
• Ada vokste opp på Våland, og 16 år gammel begynte hun å jobbe i Stavanger Fornøielsespark, som var et tivoli oppe ved Schancheholen. Ada hadde ansvar for lykkehjulet.
• I 2004 fikk hun Melvin Jones-prisen, Lions høyeste utmerkelse, for sitt arbeid for de svakeste i samfunnet gjennom mer enn 30 år.

---