Stavanger

Salikatt trues med bøter: - Helt absurd og ikke til å forstå

Stavanger-bryggeriet Salikatt risikerer bøter når privatpersoner tagger dem på sosiale medier. Nå er bryggeriet nødt til å gå flere år tilbake i tid og slette seg fra innlegg hvor mennesker har tagget dem.

– Dette gir ikke mening i det hele tatt. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, sier Salikatt-gründer Bjarte Halvorsen til RA.

Dersom du har lagt ut bilde av deg selv med en Salikatt-øl i hånden, og tagget eller lenket til bryggeriet på din sosiale medier-profil, risikerer du å få Salikatt i trøbbel.

Bryggeriet fikk nylig et brev fra Helsedirektoratet, en advarsel om at bryggeriet må fjerne seg selv fra innlegg flere år tilbake i tid.

Salikatt la fredag ut et lengre innlegg hvor de forklarte situasjonen. I innlegget ber Halvorsen folk om å ikke tagge bryggeriet i sosiale medier.

– Fordi det gjør oss til en lovbryter, sier Halvorsen oppgitt.

Deler av innlegget til Salikatt og Halvorsen:

«Det nye er at Helsedirektoratet har strammet grepet og har begynt å slå ned på alkoholreklame. Det er ikke et problem i seg selv. Vi vet at misbruk av alkohol ikke er bra. Ingen er tjent med det. Men lovtolkningen til Helsedirektoratet er sjokkerende og urimelig streng. Det bildet du tagget Salikatt i på Instagram, og den anmeldelsen fra en henrykt turist som ble lagt inn på Facebook-siden vår, de er begge ulovlige. Ikke ulovlige for dere, dere har selvfølgelig ytringsfrihet til å skrive og legge ut det dere vil. Men taggen du la til på bildet ditt gjør Salikatt til en lovbryter.»

– Vi har ikke fått bøter, men vi fikk et «varsling om vedtak»-brev fra Helsedirektoratet før jul. I brevet forteller Helsedirektoratet at de har tatt en stikkprøve på våre sosiale medier, og at de ikke liker det de har funnet. Vi har fått sjansen til å rette opp før det eventuelt kommer en bot, forklarer han.

– Gjør det ekstremt vanskelig for oss

Halvorsen er frustrert. Han føler at all fornuft er borte.

– Det står spesifisert i brevet at det som privatpersoner og tredjepersoner legger ut på sosiale medier, og som lenkes til våre profiler, likestilles som om vi skulle ha lagt det ut selv. Det gir overhodet ingen mening at vi skal bli «arrestert» når noen legger ut noe om våre produkter, sier Halvorsen.

Alkoholloven forbyr reklame av øl. Det er Helsedirektoratet som har ansvar for å håndheve alkoholloven.

RA har lest brevet. Helsedirektoratet skriver at de har avdekket innhold på sosiale medier som strider mot reklameforbudet i alkoholloven paragraf 9–2.

I brevet er det vedlagt skjermdumper av Salikatt sine Facebook- og Instagram-profiler, samt nettside.

Det har Halvorsen forståelse for. Det han sliter med å forstå er at Salikatt ikke kan informere følgerne og verden for øvrig om nye produkter.

– Dette gjør det ekstremt vanskelig for oss å fortelle verden at vi eksisterer og når vi kommer med nye produkter. Vi har ikke lov til å legge ut noen ting om produkter, ikke utstyr, ikke tanker eller noe som minner om øl.

– Det vi kan legge ut er bilder av ansatte, men da må vi passe på å ikke ha en tank i bakgrunnen – eller utstyr som minner om hva vi brygger. Det er for eksempel lov å legge ut en varebil med logo på nettsiden, men ikke på sosiale medier, sier Halvorsen oppgitt.

– Som å fjerne bilder fra familiealbumet

Den siste tiden har Salikatt brukt mye tid på å gå gjennom bilder, tagger hos seg selv og andre – turister og lokale ølentusiaster som i sosiale medier har nevnt Salikatt eller deres produkter.

– Det føles rart, nesten som å fjerne bilder fra familiealbumet, når man tar bort bilder og minner fra den første tappingen for eksempel. Det er også rart å gå gjennom tagginger, bilder av folk som drikker vårt produkt, forteller Halvorsen.

Det er nesten som han synes at staten burde forbudt norske bryggerier.

– Enten gjøre norske bryggerier forbudt, eller åpne opp. Fordi slik situasjonen er nå, så er det nesten umulig å fortelle verden at vi eksisterer, hvem vi er og hva vi holder på med. Loven gjør det jo ulovlig å eksportere til utlandet. Når vi ikke har lov til å ha anmeldelser på Facebook-siden vår, ikke ha bilder av bryggeriet, tankene, hva vi holder på med, så ser vi jo ut som et falskt «postkasse-bryggeri», sier Halvorsen.

Mange reaksjoner

Meldingene har tikket inn til innboksen til Halvorsen.

– Mange er bekymret for at bilde og tekst de har lagt ut kan ødelegge for oss. Folk er fortvilet og sier de vil gå igjennom sin egen profil og slette. Mange rister også på hodet, sier han.

Salikatt holder til i Hillevåg i Stavanger og har fem fulltidsansatte.

Helsedirektoratet var ikke tilgjengelig for kommentar fredag ettermiddag eller i helgen, men mandag kommenterer de saken.

– Aktøren gir, slik vi forstår det, inntrykk av at Helsedirektoratet slår ned på privatpersoners ytringer om alkoholprodukter og -produsenter. Dette er ikke riktig. Det Helsedirektoratet vurderer som brudd på reklameforbudet, er alkoholaktørers videreformidling av innlegg som inneholder positiv omtale av alkoholaktørens produkter eller av alkohol generelt, sier avdelingsdirektør Øyvind Giæver i en e-post til RA.

Dersom en alkoholaktør velger å ha en profil i sosiale medier er det deres eget ansvar å sikre at alt innhold på profilen er i tråd med reklameforbudet, poengterer Helsedirektoratet.

– Alkoholaktøren må selv sikre at alt innhold på dens egen profil er i tråd med reklameforbudet, enten ved å slette taggede innlegg med alkoholomtale eller ved å velge bort den funksjonen som gjør at slike innlegg vises automatisk på aktørens profil. Det sistnevnte alternativet er noe aktøren enkelt kan velge i sine innstillinger på de ulike SOME-plattformene, sier Giæver.

Bakgrunn for regelverket

Alkohollovens utgangspunkt er at all bruk av alkohol kan medføre skade, både samfunnsmessig og individuelt, og alkohol regnes derfor ikke som en ordinær vare. Alkohollovens hovedregel er av denne grunn at markedsføring av alkohol overfor forbrukere er forbudt. Utgangspunktet er at importører og produsenter bare kan markedsføre produktene sine overfor andre bransjeaktører, for eksempel salgs- og skjenkesteder.

I 2016 ble det imidlertid gitt et begrenset unntak fra denne hovedregelen, som gjorde det mulig for alkoholaktører å gi faktabasert informasjon om alkohol til forbrukere på egne hjemmesider. Formålet med unntaket var å gi tilgang til informasjon om alkohol til de forbrukerne som aktivt oppsøker det. Unntaket gjaldt imidlertid ikke for profiler i sosiale medier, da sosiale medier normalt sprer innhold til brukere som ikke selv har vist interesse for den.







Mer fra Dagsavisen