Markering i Byparken: Håper å samle flest mulig lærere

Lærerstreiken har pågått siden begynnelsen av juni, da Norsk Lektorlag og Skolenes landsforbund tok ut noen medlemmer. Utdanningsforbundet fulgte kort tid etter.

Så langt har ikke streiken rammet elever på Nord-Jæren.

– Det oppleves nå som om streiken er langt borte. Vi får en del henvendelser fra medlemmer om at de ønsker å markere streiken sterkere her lokalt. Det planlegges arrangementer for å vise mer igjen. Det er viktig for samholdet. Selv om våre medlemmer i sørfylket ikke er i streik, er kollegene i streik. Det er også viktig at opinionen ikke glemmer at lærerne står i en viktig kamp, sa Gunn Reidun Tednes-Aaserød, fylkesleder i Utdanningsforbundet Rogaland, til RA 6. september.

Appeller og samling rundt Breiavatnet

Nå er en støttemarkering på trappene, ved Breiavatnet i Byparken i Stavanger sentrum tirsdag klokken 18.00. I en pressemelding skriver fylkesleder Tednes-Aaserød at de håper å samle flest mulig lærere fra de omkringliggende kommunene til en støttemarkering for lærerstreiken.

Her blir det appeller, hilsener og andre aktiviteter.

[ – Viktig at Nord-Jæren ikke glemmer at det pågår en lærerstreik ]

8200 lærere i streik

8200 lærere er i streik, og ikke i klasserommene. Streiken kom i gang for alvor rundt skolestart i august. Den er allerede den lengste lærerstreiken vi har hatt i Norge.

Lærerne streiker fordi de ikke er fornøyd med tilbudet i meglingen før sommeren. Arbeidsgiversiden KS har uttalt at de har strukket seg så langt som kommunenes økonomi tillater.

Partene hadde kontakt med hverandre via riksmegler Mats Ruland senest på søndag, men foreløpig har det ikke lyktes å komme fram til en løsning.

– KS styrer mot tvungen lønnsnemnd

Utdanningsforbundet forlot søndag forhandlingsbordet og fortsetter lærerstreiken. De hevder KS med vilje styrer mot tvungen lønnsnemnd.

– Vi følte vi sto i et valg mellom å offentliggjøre våre forhandlingstilbud for å skape bevegelse eller bli sittende stille med en arbeidsgiver som styrer mot tvungen lønnsnemnd, sa leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet på Politisk Kvarter mandag.

Utdanningsforbundet gikk lørdag ut med et forslag som ifølge dem skal hjelpe lærerne med å komme bedre ut av lønnsoppgjørene i både 2022 og 2023 – og samtidig være innenfor rammen for oppgjøret og spiselig for de 37 andre forbundene i KS-oppgjøret.

De forlot imidlertid forhandlingsbordet med KS etter kun to timer søndag, fordi de mener arbeidsgiver er uvillig til å forhandle fram en løsning.

– KS har funnet en posisjon hvor de ikke vil gjøre noe. De sitter stille og ser på at streik rammer norske barn og elever mens de venter på at regjeringen skal gripe inn, sier Handal.

– Det er ansvarsfraskrivelse, og det er veldig frustrerende å ha en motpart som inntar den holdningen, legger han til.

[ Lærernes kamp er en to-delt kamp, mener fylkesleder Gunn Reidun Tednes-Aaserød i Utdanningsforbundet. Nå trappes lærerstreiken kraftig opp - og de som rammes hardest er elevene ]

KS uenig i kritikk

KS var også invitert til debatt hos NRK, men sa nei til å bli med i sendingen på grunn av forhandlingene. De har tidligere sagt at de mener de har strukket seg langt i konflikten.

– Det kan ikke være sånn at man skal streike seg til mer lønn på bekostning av alle andre som er på jobb i kommunal sektor, sa arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS etter bruddet med Utdanningsforbundet søndag.

Lærerne streiker fordi de ikke er fornøyd med tilbudet i meglingen før sommeren. Norsk Lektorlag og Skolenes landsforbud fortsetter forhandlingsmøtene med KS denne uken selv om Utdanningsforbundet ikke blir med i nærmeste framtid.

[ Skolesjefene i Stavanger og Sandnes: Kan måtte stenge skoler dersom streiken kommer ]

Skal undersøke konsekvensene

Statsforvalterne og Utdanningsdirektoratet skal undersøkelse hvilke følger lærerstreiken har fått. Flere har advart mot alvorlige følger av streiken.

Oppdraget ble formelt satt ut til statsforvalterne på fredag, skriver VG. Fredag skrev NRK at staten ikke hadde satt i verk noen undersøkelser av konsekvensene av lærerstreiken – som sist uke hadde vart i 100 dager.

Fungerende utdanningsdirektør Bente Barton Dahlberg sier til VG at de er i løpende dialog med statsforvalterne og Kunnskapsdepartementet om situasjonen for alle barn og unge under den pågående streiken.

– Vi har et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om å belyse omfang og konsekvens av det reduserte skole- og opplæringstilbudet som følge av streiken. I den forbindelse har vi sendt en bestilling til statsforvalterne og bedt om faktainformasjon om situasjonen, skriver Dahlberg i en e-post.

En av årsakene til at man må skal undersøke hvilke følger streiken har fått, er at flere har advart mot alvorlige følger av den langvarige lærerstreiken, blant andre elever, foreldre og Barneombudet.

Mobbeombudet bekymret

Mobbeombudet i Nordland er bekymret for elever som har vært igjennom en pandemi, og som har fått en dårlig start på et nytt skoleår på grunn av lærerstreiken.

– For mange av de mest sårbare elevene så er strukturen i skolen helt avgjørende for at de skal fungere bra i hverdagen, sier mobbeombud Lasse Knutsen i Nordland i en pressemelding.

Han forteller at han har mottatt flere meldinger fra foreldre til barn som sier at det nå er veldig vanskelig. For de mest sårbare elevene som allerede sliter med større overganger, er dette veldig uheldig. Det er med på å påvirke den psykiske helsen for disse elevene, påpeker Knutsen.

– Jeg tar ikke parti med noen av partene i streiken, men jeg sier klart og tydelig ifra når det går ut over barn og unge sin skolehverdag og retten til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, sier han.