Stavanger

Flertallet smuldrer i Stavanger

DEBATT: Dagens flertall vakler, og gir håp om endring etter neste valg, skriver Eirik Jåtten.

Skrevet av: Eirik Jåtten

Nestleder i Stavanger AP, Arild Michelsen, hevder i et debattinnlegg i Rogalands Avis fredag 26. februar at det står bra til med flertallspartiene i Stavanger for tida. Gjør det egentlig det? Faktum er at dagens flertall står og faller på FNB. Dette en-sakspartiet som slo seg opp i forrige valg med løfter om at bompenger skulle fjernes, et løfte som forsvant i det øyeblikket flertallet ble etablert sammen med et annet parti i motsatte ytterkant, MDG, ble med og posisjoner ble fordelt. Og hvordan svarer velgerne? Ifølge en rekke meningsmålinger den siste tida er FNB nærmest blitt utradert og med dette vakler flertallspartiene i Stavanger.

Michelsen hevder at det er oppsiktsvekkende at Stavanger Ap likevel har solide tall. Solide tall eller ikke, Stavanger Ap er avhengig av samarbeidspartnerne sine og når de sliter med oppslutningen, blir Aps drøm om fortsatt å være i posisjon etter neste valg nettopp det. en drøm. I debattinnlegget trekker Michelsen spesielt fram satsingen på barn og unge i perioden. Selv om det er flere av tiltakene som er positive, blir det og mye kostbar symbolpolitikk som preger satsingene. Gratis SFO for første trinn er en av disse. At familier, som er i en presset økonomisk situasjon, skal få tilgang til gratis SFO er det ingen som er uenig i, men å innføre unødvendig kostbare universelle ordninger medfører at andre grupper ikke blir prioritert. Pengesekken er tross alt ikke utømmelig for noen, selv om flertallspartiene ga uttrykk for noe annet i valgkampen.

Den virkelig store elefanten i rommet og et av de virkelig gapende store hullet i flertallets politikk er den fullstendig manglende satsingen på ungdomsskolen. Denne stemoderlige behandlingen gjør at ungdomsskolen legges på et minimumsnivå, det lovpålagte, og satsinger og tiltak ut over dette må i stor grad prioriteres bort. Dette får konsekvenser for enkeltelever, spesielt for de elevene som er på et faglig gråsonene nivå. Dette er elever som ikke ha lovpålagt rett til ekstra hjelp, men som kunne gjennom relativt enkle tiltak kunne bli gitt et faglig løft. Men det krever at ungdomsskolene har et økonomisk handlingsrom utover det lovpålagte. Realiteten for ungdomsskolene er imidlertid, at de tvunget til beinharde økonomiske prioriteringer som setter pedagogikk opp mot økonomi. Og da taper pedagogikken. I handlings- og økonomiplanen for 2020 som ble vedtatt av flertallspartiene er det knapt et tiltak for å styrke ungdomsskolene utover en liten styrking på grunn av lovpålagt leirskole. Men igjen er det minimumsstandarden som gjelder, det lovpålagte.

Dagens flertall vakler helt åpenbart. Og det er bra! Det gir håp om endring etter neste valg og å få partier i posisjon som setter kvalitet og innholdet i skolen i fokus.