Leder: TV-hverdag i endring

Forrige uke kom Telenor og Discovery Networks til enighet om en ny distribusjonsavtale, etter at over én million Canal Digital-kunder hadde vært uten TV Norge, Max, Fem og ti andre Discovery-eide kanaler i halvannen uke. Selv om 13 kanaler gikk i svart, ga de likevel et godt bilde på en form for tv-distribusjon som er overmoden for utskiftning.

Ett av flere aber med tv-distributørenes tilbud i dag, er mangelen på fleksibilitet – både hva angår kanaler og 
tilgjengelighet utenfor hjemmenettverket. Med de fleste tv-pakker tvinges seerne til å betale for en grunnpakke, som typisk koster 3–400 kroner. I tillegg trenger man ofte en egen boks og/eller et dyrere abonnement for å kunne se 
programmene etter opprinnelig sendetidspunkt, som stadig flere gjør. Summert ender moderne tv-seere raskt opp med en regning på nærmere 500 kroner i måneden – 6000 kroner i året – for et tilfredsstillende tilbud.

Til sammenligning kan man få eksempelvis NRK (gratis på nett og smart-tv), TV Sumo, Netflix, HBO Nordic, Viaplay og Dplay for samme pris hvis man kjøper abonnenement hos hver og én av dem. Seerne kan streame alt på nettbrett eller mobil, uansett hvor i landet de befinner seg, uten å tenke på rettighetsbestemmelser som begrenser tilgjengeligheten. Som abonnent direkte hos nevnte tilbydere slipper man også å bekymre seg for at tv-kanalene plutselig viser en svart skjerm. Det har riktignok ikke skjedd ofte, men med dagens enorme tv-avtaler i spill, er det neppe siste gang to parters krangel om en distribusjonsavtale går ut over seerne.

Betydningen av god, gammel lineær-tv skal samtidig ikke undergraves. Store tv-distributører som Canal Digital, Get, RiksTV og Altibox har samlet sett solide markedsandeler i forhold til de nye strømmetjenestene, særlig blant noe eldre generasjoner og borettslag. Markedsandeler er imidlertid i seg selv ikke nok til å holde på seerne. Magnus Brøyn, teknologiekspert og administrerende direktør i Coxit PR, uttalte nylig til E24 at vi i større grad ønsker å styre mediemiksen selv, ved selv å bestemme når og hvor vi ønsker å se innholdet. «Det betyr at vi får et mye mer flyktig og dynamisk forhold til hvordan vi bruker medieinnhold», sa han.

Den tradisjonelle zappingen blir altså spådd en sikker død, mens vi vil gå mer målrettet mot innholdet vi ønsker å se. Å fylle sendeflatene med 40 år gamle dramaserier vil ikke være nok, det må satses på kvalitet for å være relevante for seerne. Content is king, som de sier.