Rusbrakker i alle bydeler

Rusbrakker er blitt det lite velklingende navnet på boliger beregnet på byens tyngste rusmisbrukere. I dag har kommunen satt opp tre brakker ved brannstasjonen og Statens hus på Lagårdsveien, og fire nye er planlagt samme sted. Brakkene er beregnet på personer med sammensatte behov og så store rusproblemer at de ikke kan bo andre steder. Beboerne følges opp jevnlig av kommunens rehabiliteringsseksjon.

Rusbrakkene er kontroversielle i seg selv, fordi de kan oppfattes som om beboerne er gitt opp og overlatt til seg selv - helst et godt stykke fra nærmeste nabo. Utgangspunktet er heller av den praktiske og pragmatiske sorten. Mange av de tyngste rusmisbrukerne i Stavanger har prøvd gjentatte ganger å bli rusfrie - uten å lykkes. Etter alt å dømme vil flesteparten av dem forbli rusmisbrukere livet ut, og da er det i hvert fall betryggende at lovgivningen er slik i Norge at de som faller utenfor A4-systemene skal skaffes et sted å bo.

Lokaliseringen av rushusene er kanskje en av de vanskeligste utfordringene politikerne har. Terskelen for å protestere mot enhver endring i et etablert nabolag er som kjent bemerkelsesverdig lav, og når tunge rusmisbrukere flytter inn i strøket, kan motviljen fort stige til en proteststorm. Det er forståelig at det diskuteres om hvorvidt slike boliger bør ligge ved skoler og barnehager, men det er ikke akseptabelt å innta en totalt avvisende holdning til rusboliger i nabolaget.

Tomter på Hundvåg og Tasta er tidligere pekt ut av kommunen som rushusområder. Leif Arne Moi Nilsen (Frp) har pekt på Eiganes som et naturlig område for plassering av nye brakker. Det har Moi Nilsen selvsagt rett i. Eiganes-Våland er den største bydelen og samtidig en sentrumsnær bydel - to faktorer som må telle tungt for plassering av rusbrakkene.

Moi Nilsen vet selvsagt at han pirker borti en del forloren småborgerlighet ved å nevne Eiganes i samme vending som rusbrakker, og det er fornuftig av Frp-politikeren å sette saken på spissen slik han gjorde i Rogalands Avis tidligere i uken. Den gammeldagse østkant- kontra vestkanttankegangen er historisk vrakgods som best passer på revyscenene. I en alvorlig sak som lokalisering av bosteder for personer som er helt avhengige av samfunnets hjelp, må for all del «fisefinhet» ignoreres når brakkene skal plasseres.

Det kan godt være at parken bak Hermetikkfagskolen er et egnet sted for midlertidig lokalisering av rusbrakkene, det er én av flere lokaliseringer på Eiganes-Våland det er blitt sett på i det siste. Foreløpig er området funnet uegnet, men da bør kommuneadministrasjonen lete med lys og lykte etter andre sentrumsnære tomter de mener er bedre egnet.