Down Under

Jeg kunne godt vært enda en måned. For mens snøen og kulden inntok Stavanger reiste jeg ned til en gjennomsnittstemperatur på 28 grader.

Anbefales.

Men jeg må innrømme at det ikke alltid er godt med varme.

To dager etter jeg og halvdelen kom til landet der under traff hetebølgen. Nyhetene meldte at temperaturene skulle bli 41 grader. Og der er jeg, vinterblek og døgnvill, på sykkeltur. Etter en time i solen måtte jeg bare gi opp. Jeg lå svimmel og kvalm i air-conditionen resten av dagen.

Ellers ble det en del bading. Jeg elsker å bade, og klarer meg relativt godt i den australske surfen. Trodde jeg.

En vanlig aktivitet i bølgene på de australske strender er body surfing eller kroppsurfing på norsk. Når en bølge kommer så svømmer du for livet, sammen med bølgen. Er du heldig så følger du den helt inn til land.

Etter noen halvgode forsøk tenkte jeg at jeg skulle slå til på en ganske så stor bølge. Bølgen kommer, og blir større og større på veien. Jeg svømmer. For sent. Bølgen løfter meg opp, snurrer meg rundt og slenger meg i sanden. Da jeg endelig får hodet over vannet kommer en ny bølge: Rett inn i munnen min. Jeg svelger en halvliter sommerlunkent saltvann og bikinitoppen ligger rundt nakken. Halvdelen ler. Han har selvfølgelig observert alt sammen.

Det fineste for meg med å reise til Australia er å komme hjem. Hjem til fuglelydene om morgenen, til meat pie, til favorittsnopet mitt fra da jeg var liten og til bare tær. Alle burde få oppleve en hel måned uten sko.

Men hjemme har jeg kaldt godt vann fra springen, ekte brød og god dyne.

... og dessuten misunner alle brunfargen min.