Solas Krienbühl

Solas Krienbühl

Ja, jeg ser ikke bort fra at jeg slenger meg innom med løs arm i svingene når taket er på plass over kunstisen.

I min spede ungdom skrev vi rundetidene til hvert eneste par i «Alt om skøyter». Vi var ikke kresne midt på 1960-tallet. Buljongpar var ikke oppfunnet i skøytesportens gullalder. Av og til var vi faktisk kjappere enn Per Jorsett på poengsummer på 1500 meter. Kanskje fordi vi var vant med å dele på tre.

Kampen om å få føre blyanten i skjemaene for NM, EM og VM var beinhard mellom brødrene brothers (nja, kunne minsten skrive forresten da Dag Fornæss gikk trikoten av Fred A. Maier på tampen av 60-tallet ..?!)

Skøyter var vinteridretten på Sola da jeg vokste opp. Gyttane i gadå hadde egen skøyteklubb, og mesterskapene gikk tett som hagl. Vi syklet ens ærend til Sandnes for å kjøpe sølvpokal til klubbmesteren.

Egentlig drev vi kompisene mest med kortbane. Pyttene nede på sletta, der Sande skole ligger i dag, holdt til både OL og VM. Etter 24 runder var jeg mer svimmel enn trøtt, husker jeg. Om jeg stakk av med pokalen? Niks, men til gjengjeld var jeg en kløpper til å tegne diplomer.

Med lettvektere som Per Willy «Bettong» Guttormsen og Kees Verkerk som idoler, sprintet jeg for livet oppå snøisen med mine lengdeløp med reimer. Det gikk i beksøm og reim hjemme hos oss.

Nedturen ble formidabel da en del av gutta i 6. klasse stilte i nye Ballangrud vinteren etter at «smørdotten» Per Ivar Moe tok Bislet med storm. På glatt, fin is ble jeg most av flere av de mer uatletiske. Jeg la opp på dagen! Skøyteløp har alltid vært for folk med overvekt under beltestedet.

Men Solas Franz Krienbühl er tross alt filleonkel til en lokal skøyteløper som har 1.14.92 på 1000 meter!!

Skøytehall eller ikke, den tiden tror jeg står seg til 2020 ...