Din guide til storauren

- Det begynte med Sølvkroken Stålstang og ABU Rekord 1500 på begynnelsen av 50-tallet. Jeg og far var i Beritstjørn som ligger noen kilometer lenger inne. Far kastet og når han fikk fisk på fikk jeg sveive inn, forteller Johannessen. Selv hadde han makk og dobbe liggende uti vannet uten at det ble noe. - En dag vi var ute og fisket ba d far meg om å gå og kikke på min egen stang. - Jeg tror du har noe på, sa han. Ørreten var på halvkiloet, og jeg løp gledestrålende hjem. Senere har jeg blitt fortalt at det var far som hadde satt den på, men siden den gang har jeg vært alvorlig bitt av fiskebassilen, sier Johannessen. - Favorittsetedet er Bokn der Vatnalandsvatnet er spesielt godt. Ellers liker jeg meg svært godt med kano i omårådet rundt Håhellervatnet og Øyarvatnet i Sirdalen, sier Johannessen. Reidar fisker så og si bare med flue og favorittene er for tiden Streaking Caddis og hareørenympher. Den største auren var på 3,2 kilo og ble fanget på tørrflue i Loustejokka på Finnmarksvidda for noen år siden. - Jeg har et fiskemotto: Det er bedre med ti store aurer enn en liten, sier Reidar. Storfangst blir det imdlertid lite av. Vi er i Mellemstandsavtnet som er en del av det såkalte «504 fisket». Nylig har det vært en fire siders artikkel i Jakt og Fiske som omtaler vannene omkring riksvei 504 som et av Norges aller mest spennende fiskeområder. Vannene det gjelder er Litlamos, Røyslandsvatnet, Mellemstrandsvatnet og deler av Storamos samt åtte andre småvatten i området. Grunneierne har slått seg sammen og trykt opp kart over de aktuelle vannene og fås sammen med fiskekort på Søylandskiosken, Karlsbu Kafe på Undheim eller hos Jæren sportsfiske på Bryne. Spesielt er Mellomstrandsvatnet veldig populært. Fisken er på mellom halvkiloet og kiloet og tas aller helst på makk og søkke. - Etter at fabrikkpipene ble revet i Øst-Europa på slutten av åttitallet er fiskevannene på vei til å bli slik de var på 50- og 60-tallet. Det eneste som kan ødelegge bestanden nå er at den ikke beskattes, sier Leif Solheim i Stavanger Turistforening. Solheim hadde alltid med fiskestang de første årene han gikk på fjellet på begynnelsen av syttitallet. - Til slutt gav jeg opp. Vi fisket med garn i Kringlevann en hel uke uten å se snurten av noe. Jeg gikk lei av å bære med meg fiskestang og aldri få fisk. Det har imidlertid forandret seg. I Taumevass og i Ljosåvassdraget er det foretatt omfattende kalking. I Grauthellervatnet er det vanlig med både halvkilos aure og fisk på 700-800 gram. Stavanger Turistforening har avtale med Statskog som gjør at medlemmene kan fiske fritt i hele Njadarheim. Turistforeningen betaler også de private grunneierne. I praksis betyr det at det kan fiskes fritt langs hele foreningens rutenett. Ikke-medlemmer kan løse fiskekort på turistforeningens hytter, på Sirdal Høyfjellshotell eller Kvæven informasjonssenter. Fisken som er i vannene er fra den naturlige fiskestammen som til tross for at vannene har virket døde i årevis har klart å overleve. Også i Grauthellervannet er det bra med fisk fra opprinnelig bestand. Roskreppfjorden er såpass stor at det lønner seg å med båt eller kano. Fisken her er satt ut og består av bekkerøye og ørret, og det er også lov å fiske med garn. Syd for Roskreppfjorden ligger Håhellervatnet og Øyarvatnet bundet sammen av Rågeloni. Fisken i Hållervatnet er riktignok vanskelig å få på kroken. Når den derimot først sitter på kan du være nokså sikker på at den er rimelig grov. Rågeloni er et populært kanotur- område. Lettest kommer du dit ved å padle over Øyarvatnet for så å bære kanoen 50-100 meter opp til selve «loni». Her ligger teltplassene på rekke rad og fine sandtrender gir mulighet for bading og soling. Det er også godt fiske i selve Sira. Både nedenfor Fidjeland og innover mot Svartevatn-magasinet. Fiskekort for den nederste delen fås på Fidjeland eller på Kvæven. Også i Kvina nedenfor Øyarvatenet er det en bra bestand av både ørret og kanadisk bekkerøye.