Hvem: Harald Nils Røstvik (71)
Hva: Blant annet professor i byplanlegging ved Universitetet i Stavanger, sivilarkitekt MNAL og forfatter. Har nylig hatt et hatt et debattinnlegg på trykk i Aftenbladet om farlig vedfyring når det er kaldt ute.
– Du har nylig hatt et debattinnlegg på trykk i Aftenbladet om farlig vedfyring når det er kaldt ute. Forklar hvorfor dette er så farlig.
– Forskning viser at partiklene som stammer fra vedfyring, som heter PM2,5 og er veldig små, går rett inn i lungene og delvis rundt i pustesystemet vårt hvis vi utsettes for det. Partiklene er så små at de kan trenge rett inn i kroppens blodbaner og gjøre stor skade. Det er vanskelig å si hvor mange som blir skadet av dette, men man regner med at det er rundt 1700 personer i Norge som dør av det årlig.
– Hvordan blir man syk?
– Det forløper seg på forskjellige måter, men det er en form for «forgiftning». Det kan skje akutt eller over lengre tid.
– Er det like farlig for alle?
– Det er mest skadelig for de mest sårbare, som de med lungerelaterte sykdommer eller hjerte- og karsykdommer. Forskning viser at det er farligst for barn, ettersom deres pustesystem, hjerte og hjerne fortsatt er under utvikling. Studier viser at forurensing fra PM2,5 kan være like farlig innendørs. Utendørs vil det ikke være et like stort problem på grunn av trekken. Det er ikke trekk innendørs, og da blir det undertrykk i rommet. Det er det som gjør det farlig. Selv om ovnene og teknologien blir stadig bedre, blir også husene våre stadig tettere. Folk er nødt til å lufte.
– Er det slik at veldig mange har en feil oppfattelse om at det er trafikk og biler som er vårt største miljøproblem?
– Ja. I dag er vedfyring et større miljøproblem. Bilene blir bedre, og 54 prosent av alle bilsalg i 2020 var elbiler. Akkurat som vedovnene har teknologien blitt bedre, men det er ikke så mye galt man kan gjøre med en bil. I tillegg er det færre som bruker piggdekk. Men, folk bruker ofte vedovnene feil. De gir ikke ovnen nok luft.
LES OGSÅ: Piggdekkpant
– Du skriver i innlegget at mange fyrer med ved fordi det er «koselig». Mener du at vi må slutte med dette?
– Nei, det er ikke det jeg mener. Jeg prøver å informere om at det er et problem, og at vi må snakke om det. Så lenge partiklene dreper folk, må noen tørre å snakke om det. Det gjør jeg. Vi har en illusjon om at denne kosen er ufarlig, men jeg mener vi må stille spørsmål ved den. Vi må begynne å bruke de nye ovnene riktig, for studier viser nemlig at mange bruker dem feil. Mange har for liten lufttilførsel til forbrenningen og de farlige gassene kommer ut i rommet.
– Du er professor i byplanlegging og arkitektur, får internasjonal heder og er framhevet som en av verdens fremste solenergi-pionerer mellom 1970 og 2020. Det er ganske mange vedovner i Norge og Stavanger. Hva foreslår du at man bør gjøre?
– Det første man bør gjøre er å beskytte borgerne, og det mener jeg er en av myndighetenes oppgaver. Jeg mener det bør innføres et forbud mot å bruke vedovn på de kaldeste dagene. Det er da det er helseskadelig. Jeg mener også at man bør kjøre flere informasjonskampanjer. Folk må få vite hvilke ovner som ikke kan brukes og disse må plomberes. De som har ovner som kan brukes må bruke dem riktig.
– Så du mener at myndighetene må på banen?
– Helt klart. Det har blitt brukt hundrevis av millioner kroner til forskningsprosjekter for å dokumentere dette, og av en eller annen grunn blir det ikke kommunisert ut til innbyggerne.
– Da skal vi over på de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg, Harald?
– Jeg har skrevet ti bøker og mange av dem har betydd mye for meg. The Sunshine Revolution skrev jeg i 1992, og den har betydd mye for meg. Corruption the Nobel Way skrev jeg i 2015, og den ble tilsynelatende tiet i hjel fordi jeg kritiserte norske myndigheter. Jeg leser veldig mye bøker, og en av de viktigste er poesien og musikken til den amerikanske poeten Rod McKuen. Spesielt boken hans Lonesome Cities.
LES OGSÅ: – Vi er absolutt for avgiften
– Hva gjør deg lykkelig?
– Å drikke kaffe og spise sjokolade med min kone, Inger. Jeg blir også lykkelig når jeg får gjort jobben min.
– Hvem var din barndomshelt?
– Min far. Ingeniøren som var innovativ skipsingeniør.
– Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg misliker ikke så mye med meg selv. Jeg underviser i og jobber mye med samfunnsspørsmål, byplanlegging og etikk, så jeg prøver å oppføre meg på en etisk bra måte. Alle kan gjøre feil, men det mener jeg er noe helt annet.
– Hva gjør du når du skeier ut?
– Da åpner jeg en konfekteske og drikker litt kaffe på fredagskvelden med Inger. Og, på lørdag og søndag. I moderate mengder selvfølgelig.
– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Det er mye, så det har ikke denne spalten plass til.
– Er det noe du angrer på?
– Ja, men det er en privatsak.
– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Det er enkelt. Jeg ville stått sammen med en heisreparatør, det tror jeg ville vært nyttig. I tillegg ville jeg hatt Inger der, og helst en ryggsekk full av italiensk vegetarisk hverdagsmat som vi kunne kost oss med. Vi ville selvfølgelig delt med heisreparatøren.