Smittevernoverlege: Flere bryter karantenen

Smittevernkontoret i Stavanger har fått flere telefoner om folk som bryter karantenen. Ifølge smittevernoverlege er det også flere som ikke har forstått hva en karantene innebærer.

– Vi har fått telefoner fra folk som har observert at noen bryter karantenen, og telefoner fra folk som kanskje ikke helt forstår hva det innebærer å være i karantene. De tror at de skal være hjemme fra jobb, men at de kan gå på butikken eller treningsstudioet. Så er det også noen som har fått så mye informasjon at de kanskje ikke klarer å huske alt, sier smittevernoverlege i Stavanger kommune, Ruth Midtgarden til RA.

Hun sier det ikke er mange som har brutt karantenen, men at de har fått noen telefoner.

– Når en er i karantene skal en være borte fra jobb og holde seg hjemme i eget hus. Du skal ikke i butikken, ikke på treningsstudio, ikke invitere venner hjem eller gå på besøk. Du må holde deg hjemme. Du kan trekke frisk luft eller gå en tur alene i skogen, men da må du sørge for å ha et par meters avstand dersom du møter noen, sier Midtgarden.

– Så man kan ikke gå rundt Mosvatnet, for eksempel?

– Nei. I alle fall ikke på dagtid når det er mye folk.

– Hva er faren ved å gå ut når man er i karantene?

– I starten kan det være lette symptomer. Så hvis man er i ferd med å bli syk kan det smitte andre, sier Midtgarden.

– Cirka et døgn før man blir syk begynner man å kunne smitte. Det er den kunnskapen vi har nå, men den er hele tiden i utvikling. Men vi vil ikke ha folk i det offentlige rom blant andre folk da de kan legge igjen virus på flater eller smitte andre ved dråpesmitte, sier Midtgarden.

Ulike karantenetyper

Hun sier det er viktig at folk følger med på FHIs nettsider, og forklarer at det er flere typer karantene. Felles for dem er at man skal holde seg hjemme.

– Det er hjemmekarantene for nærkontakter og for de som har vært i områder med vedvarende spredning. En kan være i hjemmekarantene og være helt frisk, og en kan være nærkontakt og være helt frisk. Men man holdes hjemme i 14 dager for at en ikke skal rekke å smitte noen hvis en blir syk, sier Midtgarden.

– Hvis den i hjemmekarantene blir syk, så skifter en status og blir et såkalt mistenkt tilfelle. Da må man hjemmeisoleres. Det betyr at den eller de en bor sammen med også må være hjemme og at en skal holdes mest mulig adskilt fra friske, legger hun til.

I begge tilfellene må personene holde seg hjemme, opplyser Midtgarden.

– Hvis du er et mistenkt tilfelle i hjemmekarantene, men testresultatet er negativt må du fortsatt holde deg hjemme de 14 dagene.

– Så hva er egentlig forskjellen på hjemmekarantene og hjemmeisolasjon?

– Det har med familien eller de du bor med å gjøre. I hjemmeisolasjon må hele familien være hjemme. Da skal man helst oppholde seg på eget rom og bruke eget bad og bruke munnbind når en er sammen med de andre i husholdningen. I det øyeblikket du blir syk endres det fra hjemmekarantene til hjemmeisolasjon, sier Midtgarden.

Her er Folkehelseinstituttets karantene-anbefalinger

Hjemmekarantene anbefales for: 

* Nærkontakt til bekreftet tilfelle, det vil si de som har hatt nær kontakt med et bekreftet tilfelle, inkludert de som bor sammen med bekreftet tilfelle. 

* Karantene gjelder også for alle personer som har vært i områder med vedvarende smitte av koronavirus. Det betyr at alle som har vært i områder med vedvarende smitte skal holde seg hjemme i 14 dager etter hjemkomst, uavhengig av om de har symptomer eller ikke.

Hjemmekarantene omfatter å

* ikke gå på jobb eller skole,

* unngå reiser,

* ikke ta offentlig transport, og

* unngå andre steder der man lett kommer nær andre.

Hjemmeisolering anbefales for: 

* Bekreftet tilfelle, det vil si de som er bekreftet smittet med covid-19, men som ikke trenger innleggelse på sykehus. 

* Mistenkt tilfelle, det vil si de som er syke og prøvetas for covid-19. 

Se også definisjoner av mistenkte og bekreftede tilfeller, nærkontakter og lavrisikokontakter i artikkelen

Definisjoner av mistenkte, sannsynlige og bekreftede tilfeller og kontakter. 

Både nærkontakter og lavrisikokontakter endrer status til mistenkt tilfelle dersom de utvikler symptomer på luftveisinfeksjon. 

Varighet av hjemmekarantene eller hjemmeisolering 

* Nærkontakter må være i hjemmekarantene i 14 dager etter siste kontakt med pasienten som har fått påvist viruset. Dette gjelder også om man i perioden har testet negativt for koronavirus.  

* Mistenkte tilfeller isoleres inntil eventuelt negativt prøvesvar foreligger. For lavrisikokontakter oppheves hjemmeisolasjon ved negativt prøvesvar, men de skal fortsatt følge med på symptomer.  Nærkontakter går tilbake til hjemmekarantene.  

* Bekreftede tilfeller må være isolert så lenge de har symptomer på sykdom. Det gjøres en individuell vurdering av når isolering kan opphøre basert på klinisk bilde og prøvesvar. Se også: Opphevelse av isolasjon ved Covid-19.

Tiltak ved hjemmekarantene 

Personer som er i hjemmekarantene kan gå ut av eget hjem, men bør unngå nær kontakt med andre. Det omfatter å: 

* ikke gå på jobb eller skole 

* unngå reiser og ikke ta offentlig transport 

* unngå andre steder der man lett kommer nær andre 

* Så lenge ingen i husstanden har symptomer på covid-19, anses de ikke å utgjøre en risiko for smitte. Det er derfor ikke nødvendig for helsepersonell å følge spesielle råd for beskyttelse ut over håndhygiene og andre grunnleggende smitteverntiltak.  

Det er viktig at personer som er i hjemmekarantene og helsepersonell som er i kontakt med disse er årvåkne på om nærkontakten utvikler symptomer på luftveisinfeksjon. I så fall defineres personen som mistenkt tilfelle. Da skal smitteverntiltak som ved hjemmeisolering følges, og lege må kontaktes for videre vurdering og testing for covid-19.  

Kilde: Folkehelseinstituttet