Nyheter

Slipper ny bok om Sandnes

NAVN I NYHETENE: Merete Sønsterud, daglig leder i Sandnes Historielag, slipper snart ny bok. Hun liker veldig godt Bob Dylan, men det er Tone Ingebrigtsen hun helst vil stå fast i heisen med.

Hvem: Merete Sønsterud (57)

Hva: Daglig leder for Sandnes Historielag som nettopp har gitt ut ny bok.

– Kan du fortelle litt om den nye boken til Sandnes Historielag?
– Sandnes Historielag har gitt ut årbok nummer 22. For første gang har vi tatt utgangspunkt i et tema hvor vi har spurt folk om å skrive for oss. Flere av artiklene handler om kulturlivet i Sandnes. Vi har fått kultursjef Tone Stømø til å skrive, vi har fått artikkel fra Kunstforeningen og Husflidlaget. Liv Reidun Gramstad har skrevet om Ivar Skei Musikkhandel som hun dessverre la ned, til stor sorg for mange, for to år siden. Benedicte Adrian har skrevet om sine barndomsminner fra Sandnes. Tidligere englandsproff Jørn Haugvaldstad har skrevet historien om Speedwaymiljøet på Jæren. Alle bidragsytere har gjort en fantastisk innsats, og mange har skrevet artikkel for første gang. Vi er stolte over boken og spente på responsen. Årboka blir lansert og solgt i historielagsmøte på Vitenfabrikken mandag 4. november. Boka selges deretter hos bokhandlere fra og med tirsdag 5. november.

NAVN I NYHETENE: Kjernefysiker Sunniva Rose tar et oppgjør med «mammapolitiet»

– Hva fikk deg til å bli interessert i Sandnes sin historie?
– Engasjementet mitt i Sandnes Historielag begynte på en byvandring i 2012, der jeg tok noen bilder og sendte til styreformann Njål Vigesdal som ledet byvandringen. Han brukte bildene i årboken og jeg ble invitert til å være med i styret. Men helt siden jeg flyttet hit i 1987 har jeg lest bøker fra gamle dager i Sandnes.

– Hva gjør du når du ikke dykker ned i Sandnes-historien?
– For tiden har jeg et skriveoppdrag om historien til en lokal bedrift, som tar tid – i tillegg til hus og hjem, hund og hage.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?
– En av de beste bøkene jeg har lest er «Forsvunnet» av David Mendelsohn. Det er en tjukk bok på over 640 sider, som det ikke gikk an å legge fra seg. Den handler om en amerikansk professor som nøster opp historien til sine jødiske slektninger som forsvant under Holocaust.

– Hva gjør deg lykkelig?
– Å vite at mine nærmeste har det godt.

NAVN I NYHETENE: TV Vest-Veronica om show og sin egen kropp

– Hvem var din barndomshelt?
– Jeg hadde en farfar som drev butikk. Jeg husker at det var veldig kjekt å være med han på jobb i butikken. Da jeg var helt liten bare satt jeg der i kassen og så på, men snart fikk jeg hjelpe til med å prise varer, sette varene på plass i hyllene og etter hvert være med og ekspedere. Så han var nok en helt.

– Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg skulle gjerne vært musikalsk og kunne spille et instrument. Det ser så kjekt ut.

– Hva slags musikk liker du å høre på?
–Jeg liker veldig godt Bob Dylan, Tom Waits, CC Cowboys og Janis Joplin. Nå nylig var jeg på konsert med Randi Tytingvåg. Hun hadde mye fint å komme med.

– Hva gjør du når du skeier ut?
– Jeg skeier ikke akkurat ut, men jeg har stor glede av å reise på storbyferie med gode venner.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Jeg kan ikke helt se for meg at jeg kommer til å gå i demonstrasjonstog. Var forresten i Paris i desember i fjor og fikk oppleve «de gule vestene» på nært hold. Det var en skremmende opplevelse.

– Er det noe du angrer på?
– Jeg begynte å studere historie i godt voksen alder, og skulle kanskje ha begynt før. Jeg begynte å studere historie da jeg var 44 og var ferdig da jeg var 49. Som ung studerte jeg økonomi på BI, og har arbeidd mange år med regnskap og revisjon. Det er ingen tvil om at historiefaget fenger meg på en annen måte enn økonomifaget.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Akkurat nå skulle jeg gjerne stått i heisen med vår alles trenermor Tone Ingebrigtsen. Hvordan i all verden får hun tid til alt? Dersom det er lov å ønske seg en tur i heisen med en avdød person, så skulle jeg gjerne møtt Gina Krog. Jeg har skrevet om hennes oppvekst og barndomsminner på Karmøy i et prosjekt for Karmøy kommune i forbindelse med Stemmerettsjubileet i 2013. Det som kjennetegner alle historieprosjekter er at det alltid er mange spørsmål som vi ikke får svar på.

Mer fra Dagsavisen