Slik forbereder sykehuset seg på koronaviruset

– Vi forbereder oss på at det kommer tilfeller til Norge. Vi ser for oss at de tilfellene hovedsakelig vil være personer som kommer fra de berørte områdene i Kina. Derfor er det de vi skal ha fokus på i tiden framover, hvor det da blir viktig å identifisere, bekrefte eller avkrefte om de er smittet og deretter sørge for at smitten ikke sprer seg videre mens de er syke, sier smittevernoverlege ved SUS, Lars Kåre Kleppe.

Sammen med Fylkeslegen og kommunene har sykehuset forberedt helsepersonell på å kunne ta imot personer som er smittet av Wuhan-viruset – også kalt Koronaviruset – og Kleppe sier SUS alltid har tilgjengelige fasiliteter for å kunne isolere pasienter.

– Vi forbereder oss på at det kan komme når som helst, men risikoen er svært, svært liten for at det dukker opp et positivt tilfelle hos oss. Det er få tilfeller av viruset i Europa, og de tilfellene har vært knyttet til reisende fra området med flest tilfeller. Disse er det få av i Norge, sier Kleppe.

Én testet i Stavanger

Totalt er rundt 20 personer testet for viruset i Norge, ifølge Kleppe. I Stavanger har én person blitt testet, og denne testen var negativ.

Klepp opplyser at det er mennesker som har hoste, sår hals, feber, kort pust og som har oppholdt seg på fastlandet i Kina i løpet av de siste to ukene som skal ta kontakt med helsepersonell. Både Kleppe og kommuneoverlege i Sandnes og Gjesdal, Hans Petter Torvik, understreker viktigheten av å ringe før en møter opp.

– Det er veldig viktig at folk ringer på forhånd, slik at vi kan guide personen videre, og at de ikke kommer via venterommet og eventuelt smitter andre, sier Torvik. 

– Det er helt sentralt at en ringer først. I de tilfellene som er relevante vil det bli avgjort, i samarbeid med flere instanser, hva som vil være den rette planen for personen, sier Kleppe.

Kommuneoverlegen legger til at hoste- og håndhygiene er «ekstremt» viktig, spesielt med tanke på at influensasesongen også er i gang. Han ber derfor om at folk hoster i et papir eller i albuekroken og er flinke til å vaske hendene.

– Sånn situasjonen er nå har vi en annen luftveisproblematikk som er vel så relevant. Influensasesongen er i gang og de siste to-tre ukene har det vært en økning i antall influensatilfeller. Det er åpenbart det folk kommer til å være syke av i ukene som kommer, og ikke Koronaviruset, sier Kleppe.

27 telefoner til legevakten

Beredskapssjef Elisabeth Haga Jacobsen sier at sykehuset jobber tett med kommunene og at det er etablert et regionalt smittevernutvalg.

– Vi har laget gode planer og flytskjemaer som sier noe om hvordan vi skal håndtere en pasient hvor det er mistanke om smitte. Vi har også hatt øvelser, og torsdag øvde vi med Sola kommune og Stavanger lufthavn, Sola. Dersom det kommer en person via fly med mistanke om smitte så har vi en plan for hvordan vi skal gjøre det rent praktisk og hvem som skal frakte personen. Under øvingen fant vi ut at det vi hadde tenkt også fungerer i praksis, sier Jacobsen.

Forrige uke fikk Stavanger legevakt 27 telefoner fra personer om Wuhan-viruset. 

– Foreløpig er det ikke så stort trøkk at vi ikke klarer å håndtere det. Men dersom det blir veldig stor pågang på telefon vil vi vurdere å opprette en informasjonstelefon, sier Jacobsen.

Hvis sykehuset oppdager et smittetilfelle er hovedmålet å isolere og begrense. Vedkommende vil bli fraktet fra ambulanse og rett inn på infeksjonsavdelingen hvor det er smitteisolater. På denne avdelingen finnes det åtte isolat, hvorav to er spesielt utstyrt for å ta seg av intensivpasienter.

– Med de planene vi har er vi godt forberedt til å ta oss av opp til fire pasienter. Hvis utfordringen blir at det blir mange pasienter, som det ofte kan bli med vanlig influensa, må vi tenke annerledes, sier Jacobsen.

Hun sier utfordringen med Wuhan-viruset er at det er et nytt virus og at ingen er immune mot det i Norge. Samtidig mener Jacobsen de er godt forberedt.

– Dette er et virus som smitter på en måte vi er vant til å forholde oss til, nemlig dråpesmitte, og rutinene rundt det er godt kjent. Med ebola, for eksempel, var det helt annerledes. Da måtte vi tenke annerledes rundt opplæring, rutiner og hvordan vi eventuelt skulle håndtere det. Men dette kan vi allerede. Dette klarer vi å håndtere, sier hun.