Skjuler du penger i utlandet? – Vi vet stadig mer om utenlandsformuene

Tirsdag kom skattelistene for 2018. Mange har sjekket seg selv, og andre. Noen vil kanskje reagere på at inntekten er lavere enn det de faktisk tjente.

– Det er fordi listene viser skattepliktig inntekt minus alle skattefradrag. Tallet som vises i listen er nettoinntekt, forklarer Marta Johanne Gjengedal, divisjonsdirektør brukerdialog i Skatteetaten til RA.
Inntektene som vises kan være lønnsinntekt, utleieinntekt, og utbytte og salg.

– Formuen som vises i listene er eiendeler minus gjeld og bunnfradrag, forteller Gjengedal.

LES OGSÅ: Dette tjente politikerne i Nye Stavanger i fjor

– Listene skaper tillit

Hvert år må alle privatpersoner og selskaper rapportere inn inntekter til Skatteetaten.

– Det skal være offentlig hvor mye hver enkelt av oss bidrar til fellesskapet, sier Gjengedal og fortsetter:

– Stortinget ønsker offentlighet rundt skattelistene. Det gir befolkningen en opplevelse av at ting er gjennomsiktig. Det gir tillit til skattemyndighetene, samt tillit til demokratiet og at systemet fungerer, sier Gjengedal.

LES OGSÅ: Familie på formuetoppen i Stavanger

Likevel er det ikke alle som oppgir alt av inntekt og formue.

Alt av inntekter og formue skal rapporteres i skattemeldingen, også formue og inntekt i andre land. Gjengedal sier det er vanskelig å si hvor mange rogalendinger som «gjemmer» bort formuer i utlandet.

– Men vi får mer og mer oversikt. Skatteetaten inngår stadig flere deleavtaler med skatteadministrasjoner i utlandet. Vi har gode avtaler i Europa og USA. Vi har mer informasjon enn før, og vi har trøkk på dette, sier Gjengedal.

LES OGSÅ: Så mye tjente kulturprofilene

387 millioner

I 2018 var det 575 personer i landet som frivillig ønsket å oppgi tidligere uoppgitte opplysninger om formue og inntekt fra utlandet. 45 av dem var i Rogaland. Skatteetaten har totalt ferdigbehandlet 95 saker i Rogaland som omhandler forumer til rogalendinger til en verdi av 387 millioner kroner, samt 15 millioner i inntekt.

– Dette gjelder utenlandske forhold. Det er ikke alltid at folk er klar over at man må oppgi formuer og verdier fra utlandet, som eiendom eller selskaper. Ofte er også årsaken generasjonsskifte i forbindelse med selskap og eiendom i utlandet.

De som får innvilget frivillig retting, må betale skatten de skylder med renter, men slipper straff, som tilleggsskatt og eventuell politianmeldelse.

– Har Skatteetaten selv opprettet en sak og en form for aktivitet, så er det annerledes, sier Gjengedal.

LES OGSÅ: Juristene på skattelistene: Disse tjente mest – og minst

Seks milliarder på landsbasis

Ifølge Skatteetaten er uoppgitte formuer for seks milliarder kroner meldt inn.

Skatteetaten registrert 575 nye saker i 2018, en økning fra 515 saker i 2016. Antall nye saker i 2017 var rekordhøyt, 924.

– Det er grunn til å tro at dette kan sees i sammenheng med at vi i 2017 innførte automatisk utveksling av bankkontoopplysninger mellom skattemyndigheter i forskjellige land. Det at Skatteetaten får stadig mer informasjon fra andre skatteadministrasjoner gjør det vanskeligere å skjule verdier i utlandet, sier skattedirektør Hans Christian Holte i en pressemelding.

– Livet har blitt mer internasjonalt for både personer og selskaper. Det er vanligere å ha økonomiske forbindelser i flere land enn Norge, sier Holte.

LES OGSÅ: Disse har størst formue i Sandnes