Valg 2023: Mye likt, men noen skiller i utbyggingspolitikken

---

FAKTA

Sissel eller Kari?

En RA-serie viser skiller mellom Ap og Høyre i Stavanger på ulike saksområder

Del 1: Gratis buss: Frp krystallklare om gratis busser, Venstre og Høyre avventer

Del 2: Eiendomsskatten: «Som et par utepils i måneden» eller «en byrde»

Del 3: Skolefritidsordningen: Dette vil Kari og Sissel gjøre med SFO-prisene

Del 4: Skolemat: Høyre vil styrke skolen, men droppe gratis skolemat

Del 5: Privatisering: Vil spare penger ved å åpne for privat omsorg i Stavanger

Del 6: Utbyggingspolitikken: Dette mener Ap og Høyre om «Hotellhullet».

---

Siden 2014 har byggegropen til Kjell Madlands Aton ligget brakk. Finanskrisen ga bråstopp. Da byggearbeidene startet, forsvant også fortau og sykkelsti i Tanke Svilands gate. Base Property har senere kjøpt 50 prosent i prosjektet, men ingenting har skjedd til nå.

Politikerne vedtok etter hvert dagbøter, men i april i år vedtok et flertall med Høyre, Venstre og Folkets Parti å oppheve dagbøtene. Da hadde Base og Aton gjennom selskapet Greve Wedel AS lagt fram et nytt reguleringsforslag.

I ti år og med både blå og røde partier med makten har ingenting skjedd med byggegropen, fortau eller sykkelsti.

Ilagt dagbøter

– Vi skulle ønske vi hadde en større verktøykasse. Dagens ordfører har i alle fall greid å presse gjennom at utbyggerne ble ilagt dagbøter, noe som utbyggerne har trenert i år ut og år inn, og som vi endelig fikk gang på. Vi ble selvsagt veldig irriterte da et flertall med Høyre, Venstre og Folkets Parti fikk stoppet dagbøtene, sier nestleder i utvalg for by- og samfunnsutvikling (UBS), Anders Fjelland Bentsen (Ap).

– Er det ikke naturlig at dagbøtene ble stoppet da det ble lagt fram nytt reguleringsforslag og saken på ny ligger hos kommuneadministrasjonen?

– Dagbøtene kom fordi en har ødelagt offentlige fortau og sykkelsti, ikke fordi Aton og Base ikke bygger. Alternativet til dagbøter er at en reparerer fortau og sykkelsti, eventuelt med midlertidige løsninger. Det gjør ikke utbyggerne, sier Bentsen.

Ny regulering

Han viser også til at det langt fra er tverrpolitisk enighet om det nye forslaget.

– Det bør heller ikke slik at det skal være enkelt for utbygger å slippe å reparere det som er ødelagt av offentlige fortau. Det er det denne saken handler om, sier nestlederen.

Høyres fraksjonsleder i UBS, John Peter Hernes, peker på at økonomi stoppet prosjektet.

– Aton fikk finanskrisen rett i ansiktet og tapte mye penger. tapte masse penger, de hadde et prosjekt som var på gang, så hadde de skikkelig uflaks. Utbyggerne lar ikke være å bygge her fordi de synes det er morsomt. Det er ingen som blør mer av at det har gått ti år med renteutgifter enn Aton, sier Hernes.

Fortau og sykkelsti

– Burde ikke Aton og Base for lengst utbedret sykkelstien og fortauet?

– Det å anlegge en god, midlertidig sykkelsti er sinnssykt vanskelig så lenge det er et svært hull her. Da måtte det bygges en svært dyr, midlertidig konstruksjon, sier Hernes.

Han peker på at det er ny behandling av saken nå.

– Jeg mener det strider mot folks rettsfølelse at utbyggerne skal betale dagbøter under kommunens saksbehandling, sier Hernes.

– Bred enighet

Hernes og Bentsen er enige i at Arbeiderpartiet og Høyre har mye felles i byutviklingspolitikken (mens Rødt, Venstre og MDG ofte stemmer for å være mer restriktive om bygningsvern, byggehøyder og volum i UBS, journ.anm.)

– I de fleste av byggesakene har det vært bred enighet, for eksempel ble store utbygginger i Østre bydel gjort da Høyre og Ap styrte sammen, og Ap satt med lederen i byutviklingsstyret, sier Hernes.

– Vi har jobbet for brede kompromisser i de store sakene, som områdeplaner og Sentrumsplanen. Det er både bra og viktig, det gir forutsigbarhet både for utbyggere og innbyggere., samtykker Bentsen.

– Samtidig er det et klart skille mellom hvem som legger størst vekt på innbyggerne og byens utvikling og hvem som legger størst vekt på at det ikke skal være for vanskelig å være utbygger. I vanskelige saker om for eksempel bygningsvern som går mot utbyggers interesser, vil jeg påstå at det er oftere at utbyggers interesser vinner i Høyres kommunestyregruppe, sier Bentsen.

Etterlyser konsekvens

Uavhengig av hverandre tar Hernes og Bentsen opp at de mener motpartens partier tidvis er inkonsekvente.

– Høyre spriker ofte i byutviklingspolitikken, ser Bentsen.

Han trekker fram at enkeltrepresentanter i Høyre kan snakke varmt for bygningsvern i UBS, før partiets kommunestyregruppe stemmer for å godkjenne et byggeprosjekt.

– Det kan være veldig vanskelig å vite hvor saker lander.

– Det er bedre med partipisk?

– Det er i hvert fall bedre med et parti som er enig med seg selv om hva det står for i byutviklingssaker. Reguleringsplaner tar veldig lang tid, og jeg synes både innbyggere og utbyggere skal ha en viss forutsigbarhet for hva det endelige utfallet blir, sier Bentsen.

Tidlig avklaring

Hernes på sin side mener at det er Arbeiderpartiet som enkelte ganger snur helt om fra UBS til kommunestyret.

– Jeg mener det er en plikt for de som sitter i UBS å avklare tidlig med partiene sine, slik at for eksempel et prosjekt som blir vedtatt med ti stemmer mot 1 stemme i UBS, blir nedstemt av Arbeiderpartiet i kommunestyret. Det er utrolig dårlig politisk håndverk. Det hender vi i Høyre er uenige i UBS også, men da har vi som regel hele veien flagget at noen i vår gruppe vil stemme mot prosjektet. Da vet utbyggerne at det i Høyre gjerne er 14 stemmer for og to stemmer mot, sier Hernes.

Han mener kommunen må endre måten de behandler prosjekter på i starten, og tidlig trekke samle politikere fra ulike partier, administrasjon og utbyggere, for å få raskere saksgang.

– Jeg savner at kommunen har en medarbeider med byggfaglig og økonomisk kompetanse som tidlig kan være med i diskusjon med utbyggerne om hva som er mulig å gjennomføre, sier Hernes.

Økonomisk kompetanse

Han peker på at utbyggere kan framholde at enkeltprosjekter er umulig å gjennomføre uten at kommunen åpner for større byggehøyder eller større volum.

– Vi må finne prosesser der vi kan si: «Utbygger, her bløffer du, det du sier kan ikke stemme, vi har regnet på det» og samtidig diskutere hva utbyggerne mener, se på om det er rekkefølgekravene som dreper prosjektene, er det krav om byggteknisk kvalitet, eller om det er begrensninger i høyder eller volum som stopper prosjektene, sier Hernes.

– Noen ganger må vi tidlig kunne si: Dette prosjektet passer ikke inn i byen, og da må vi bare kunne si et raskt nei, da er det for utbygger å selge tomten eller andre løsninger, legger han til.

Bentsen applauderer ikke umiddelbart forslaget.

– Kommunen arbeider proaktivt med utbyggingsøkonomi også nå, for eksempel i Paradis-planen har man hatt eksterne konsulenter som har regnet på kostnader med rekkefølgekrav. Så vil det alltid være noen ukjente faktorer i et slikt regnestykke. Jeg tror det er overdrevet å tro at bare man får inn en økonom i administrasjonen så vil det være mulig å regne ut hva en utbygger kan få til og ikke.

– Ikke bare lommebok

Han framhever også at økonomi ikke kan trumfe alt annet.

– Det er ikke bare lommeboken som skal bestemme byutviklingen. Noe av det viktigste vi i dagens flertall har gjort er å ansette en byarkitekt, som skal gå i dialog med utbyggere for å få en utvikling som gagner hele byen, sier Bentsen.