Valg 2023: Eiendomsskatten: «Som et par utepils i måneden» eller «en byrde»

---

FAKTA

• Slik beregnes eiendomsskatten i Stavanger:
• Eiendomsskattetaksten vedtas av sakkyndig nemnd. Denne taksten skal i utgangspunktet ikke overstige antatt reell omsetningsverdi per 1. januar 2021.
• Eiendomsskattetaksten reduseres med 30 prosent (obligatorisk lovpålagt reduksjonsfaktor for bolig og fritidseiendom.) Deretter trekkes det fra det kommunalt bestemte bunnfradraget (pr. dags dato 825.000 kroner per godkjente boenhet). Av denne summen betales 2,3 promille (eventuelt det nivået politikerne bestemmer) som eiendomsskatt.
• Maksgrensen for bolig og fritidseiendom er nå 4 promille (tidligere 7 promille)
• Detaljer om utregning, frister, klagerett og annet om eiendomsskatt ligger på Stavanger kommunes hjemmesider.

---

Mindretallspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Pensjonistpartiet og Venstre går til valg på å fjerne eiendomsskatten i Stavanger trinnvis over fire år.

– Den viktigste saken i årets valg er utfordringen for privatøkonomien hos innbyggerne våre. De står i en tøff situasjon, rentene har gått opp og prisene stiger. Det preger mange av husholdninger og familier. Da er eiendomsskatten en byrde og en avgift som vi ønsker å fjerne, sier Høyres ordførerkandidat Sissel Knutsen Hegdal til RA.

Vi fjerne trinnvis

I mindrepartienes alternative budsjett i handlings- og økonomiplanen (HØP) for 2023-2026 er eiendomsskatten redusert med 60 millioner kroner årlig, og er altså etter beregningene fjernet på hus og hytter i løpet av fire år .

– Vi har et veldig ansvarlig forhold til denne reduksjonen, og tar det over fire år. De siste årene har kommunen satt av et betydelig større beløp på sparekonto enn det som hentes inn i eiendomsskatt årlig. Sist var overskuddet på 800 millioner kroner, sier Hegdal.

I kommunedirektørens forslag til Handlings- og økonomiplan 2023-2026 var eiendomsskatten beregnet til å gi en samlet inntekt på 281,2 millioner kroner. Flertallspartiene, Ap, Folkets Parti, SV, Rødt, MDG og Sp reduserte det totale nivået til 252 millioner kroner. Dette ble gjort ved å heve bunnfradraget – den delen av skattetaksten på en bolig som det ikke betales eiendomsskatt av – fra 625.000 kroner til 825.000 kroner. Mens dagens mindretall kutter gradvis 60 millioner årlig, er nivået lagt på samme nivå de neste årene i flertallspartienes budsjetter. I Høyre og mindretallets forslag var bunnfradraget økt til 1.035.000 kroner, noe som ville redusert de kommunale inntektene til 222,9 millioner kroner første året, viser beregninger kommunedirektøren har lagt fram for politikerne. En økning i bunnfradraget på 200.000 kroner vil utgjøre 460 kroner mindre i skatt i løpet av et år, eller 39 kroner måneden.

– Rammer vanlige

– De første årene vil vi ikke prioritere de som har de mest verdifulle eiendommene, sier Høyres ordførerkandidat.

Hun peker på dyrtid, familiestrukturer og at eiendomsskatten ikke tar hensyn til hvor mye personen har i inntekt.

– I Stavanger eier så mange som tre av fire egen bolig, av de er det veldig mange som er single. Eiendomsskatten rammer helt vanlige Stavanger-borgere. Det er ikke de rikeste i Stavanger som rammes mest av eiendomsskatten. Det foretas heller ingen vurdering av inntekten og skatteevnen når det hentes inn eiendomsskatt, sier Hegdal.

– Samtidig vet vi at hvis du eier en rimelig leilighet, så betaler du nesten ikke eiendomsskatt i Stavanger, men hvis du eier en svært stor bolig, så betaler du mye. Er ikke det en fornuftig fordeling?

– Eiendomsskatten rammer helt vanlige familier, ikke bare de rike. Vi gjør det også slik at de eiendommene som har forholdsvis lavest verdi, er de som først blir fritatt for eiendomssskatt, sier Høyres toppkandidat.

---

Sissel eller Kari?

En RA-serie viser skiller mellom Ap og Høyre i Stavanger på ulike saksområder

Del 1: Gratis buss: Frp krystallklare om gratis busser, Venstre og Høyre avventer

Del 2: Eiendomsskatten: «Som et par utepils i måneden» eller «en byrde»

Del 3: Skolefritidsordningen: Dette vil Kari og Sissel gjøre med SFO-prisene

Del 4: Skolemat: Høyre vil styrke skolen, men droppe gratis skolemat

Del 5: Privatisering: Vil spare penger ved å åpne for privat omsorg i Stavanger

Del 6: Utbyggingspolitikken: Dette mener Ap og Høyre om «Hotellhullet».

---

– En utvikling å snu

Hun mener Stavangers attraktivitet i å tiltrekke seg unge og småbarnsfamilier også er et viktig argument.

– Vi ser at Sola og Sandnes, kommuner som ikke har eiendomsskatt, også klarer å levere gode kommunale tjenester. Vi får tilbakemelding om at det er mange som jobber i Stavanger, men som velger å bo i nabokommunene. Det er en utvikling vi ønsker å snu, sier Hegdal.

Ordfører Kari Nessa Nordtun og Arbeiderpartiet går ikke til valg på redusert eiendomsskatt, men har i sine budsjetter lagt opp til at den skal være på 2023-nivå framover.

– Forutsigbar inntekt

– Matvareprisene stiger, strømmen er dyrere, og renten har økt. Er det da så galt at rike Stavanger reduserer eiendomsskatten?

– Det er viktig at vi ikke tar inn mer i eiendomsskatt enn det kommunen har behov for, nettopp for at dette ikke skal være en for stor utgift for folk. Samtidig er det viktig å tenke på at inntektene vi tar inn i eiendomsskatt, som er vel 271 millioner kroner i året nå, går med på å finansiere viktige tjenester for innbyggerne våre, som sykehjemmene, skolene, lærerne, skolematen, helsesykepleierne, skolepsykologer, miljøarbeiderne. Vi trenger de midlene som en forutsigbar inntekt, nettopp for at vi har nok ansatte for ungene våre, og nok ansatte til de eldre som trenger omsorg, sier Nessa Nordtun.

Hun peker på at Stavanger kommune har hatt eiendomsskatt i en årrekke, på noe nær dagens nivå også i perioden 2015-2019, da Høyre styrte kommuneøkonomien sammen med blant andre Frp, KrF og Venstre.

– To utepils i måneden

– Hvis man ser på eiendomsskatten for en gjennomsnittsfamilie, så er den rundt 2800 kroner for et år. Detr vil utgjøre for eksempel to pils på en restaurant i løpet av en måned. Vi har også et lavere nivå på de andre kommunale avgiftene enn for eksempel nabokommunene våre på Nord-Jæren, sier ordføreren.

– Samtidig var det et stort hopp i nivået på eiendomsskatten i 2020?

– Ja, i forbindelse med kommunesammenslåingen, og grunnen var ikke at det politisk var et ønske om et stort hopp, men fordi loven sier at kommunene hvert tiende år skal retakstere eiendommene. Da så vi i at vi fikk inn mer penger enn vi hadde behov for, og derfor valgte vi å øke bunnfradraget i to omganger, sier Nessa Nordtun.

Bunnfradrag hevet

Dagens flertallspartiet økte bunnfradraget – den delen av en boligs taksterte verdi som det ikke betales skatt for – i budsjettet for 2022 fra 400.000 kroner til 625.000 kroner. I budsjettet for 2023 ble bunnfradraget økt ytterligere, fra 625.000 kroner til 825.000 kroner.

Regjeringen innførte dessuten i 2020 et krav om at skattegrunnlaget for eiendomsskatt skal reduseres med 30 prosent, og det senkes på ny utgiftene for huseiere i Stavanger.

I H, KrF, V, Frp og Pps alternative handlings- og økonomiplan for 2013-2026 ble eiendomsskatten redusert fra kommunedirektørens forslag på 283 millioner kroner og kuttet 60 millioner kroner i 2023, 60 millioner kroner i 2024 og 60 millioner kroner i 2025 og 40 millioner kroner i 2026, et kutt på til sammen 220 millioner kroner, slik at bolig- og hyttedelen av eiendomsskatten fjernes, mens skatt på verk og bruk, med andre ord næringsbygg, opprettholdes foreløpig.

SSB-tall viser at det i Stavanger i 2020 ble hentet inn 99 millioner kroner i eiendomsskatt for boliger og fritidseiendommer. Etter at omtakseringen slo ut ble summen 225 millioner kroner i 2021, og med økt bunnfradrag redusert til 198 millioner kroner i 2022. Medregnes verk og bruk var summene 306 millioner kroner i 2021 og 279 millioner kroner i 2022. Næringsdelen av skatten har dermed utgjort 80 millioner kroner de to siste årene.

– Gagner ikke mest

Miljøpartiet De Grønnes ordførerkandidat, gruppeleder Daria Maria Szymaniuk, vil heller ikke være med på at rike Stavanger kommune bør redusere eiendomsskatten mer enn dagens nivå, selv i en tid der framilier og andre sliter med økt rente og høyere strøm- og matvarepriser.

– Rike Stavanger bør være med og redusere utgiftene for de fleste familier, men det er ikke eiendomsskatten som vil gagne mest. For en vanlig familie er eiendomsskatten noen hundrelapper i måneden, mens tiltak vi har innført i Stavanger, som gratis buss, gratis SFO og gratis skolemat, er ting som sparer mange hundre kroner, opptil tusen kroner i måneden. Fjerning av eiendomssskatten vil gagne de som har det aller best økonomisk. Våre tiltak de som vil gagne de med lav og middels inntekter aller mest, sier Szymaniuk.

Ble beholdt i 2015-2019

Leif Arne Moi Nilsen, Frps ordførerkandidat, er krystallklar på at skatten bør og skal fjernes.

– Men Frp hadde makten sammen med blant andre Høyre fra 2015 til 2019, da ble eiendomsskatten knapt redusert?

– Hvis du mener at 40 millioner kroner av det som den gangen totalt var under 200 millioner kroner er knapt, så! Det var det det vi fikk til. Vi er ikke stolte av det. Nå går vi til valg igjen, og Høyre vil gjerne ha ordføreren, og skal Høyre ha ordføreren, så har vi stilt som betingelse at eiendomsskatten skal vekk. Det er avtalen, sier Moi Nilsen til RA.

Han presiserer at det i H, KrF, V, Frp og Pps alternative budsjett legges opp til en reduksjon i eiendomsskatten på hus og hytter, men ikke på verk og bruk, og sier at eiendomsskatten for boliger og fritidsboliger per i dag er på rundt 210 millioner kroner.

Her er tallene for «gamle» Stavanger kommune:

– Pengene på fond

– Vi har ikke sagt at vi skal to bort skatt på verk og bruk ennå, det får vi se an. Nå er det slik at totalbudsjettet for Stavanger kommune, med investeringer, er på 14 milliarder kroner. I de siste seks årene har det aldri vært brukt én krone av eiendomsskatten til noen ting, de pengene er satt på fond. De som sier at disse pengene brukes på kommunale tjenester, de tar feil, sier Frp-sjefen.

I Rødt Stavangers valgbrosjyre går det fram at partiet vil øke bunnfradraget for eiendomsskatt ytterligere, men innføre høyere skatt for de dyreste boligene og de som eier flere boliger.

– Mer på store boliger

Rødt, i motsetning til Ap, vil øke bunnfradraget mer utover i perioden.

– Eiendomsskatten bør være en sosialt innrettet skatt hvor de som har små eller moderate boliger betaler lite eller ingenting, men at vi fortsatt kan beskatte de som har de største boligene, som ofte vil være de som har den høyeste inntekten, og som har råd til å betale den skatten, sier førstekandidat Sara Mauland.

Partiet ønsker derimot ikke en total fjerning av skatten.

– Vi ser at vi trenger forutsigbare inntekter som det er mulig å budsjettere med. De vet vi hvor mye blir, i motsetning til de vanlige skatteinntektene. Poenget er bare at vi ikke skal gjøre livet vanskelig for de som har små boliger, og vi tenker at hvis vi øker bunnfradraget, så øker vi legitimiteten og skatteviljen, hvis de som har minst betaler lite eller ingenting i eiendomsskatt, sier Mauland.

Uten inndekning

– Det et enormt utgiftsnivå i Rødt program. Hvor tar dere pengene fra?

– Det er et godt spørsmål, men vår erfaring er at når vi får budsjettforslaget fra kommunedirektøren, så er skatteinntektene veldig konservativt anslått. Alle årene jeg har vært med i politikken, unntatt ett, har vi hatt høyere skatteinntekter enn anslått i budsjettet. Vi tror det er rom for å øke utgiftsnivået uten at det går på bekostning av noe annet.

– Dere har ikke regnet på dette?

– Nei, vi har ikke finregnet på det, men vi vet at behovet vil øke, og vi er allerede enige med de andre samarbeidspartiene om at vi ikke skal redusere dekningsgraden (prosentandelen personer over 80 år som får sykehjemsplass, journ. anm.), så da må vi bygge flere sykehjem. Så satser vi også på at Stavanger skal bli en såpass attraktiv kommune at flere ønsker å bo her, og dermed kan få økte skatteinntekter, sier Mauland.