Politikk

Ny støtte til tannhelse: Dette blir vilkårene

Utvalg for helse og velferd hevet inntektstaket for hvem som kan søke om ekstra støtte til tannhelsebehandling i 2023. Utvalget var samstemte om at tannhelse er underprioritert i dagens helsesystem, men Høyres Kari Raustein kritiserte ordningen for å være for byråkratisk og kortsiktig.

– Tannhelse viser fortsatt klasseskillene i samfunnet vårt på sitt grelleste, sa Pål Atle Pettersen (R) i Utvalg for helse og velferd, da kommunedirektøren innstilling for utformingen av ny støtte til tannhelse ble behandlet i utvalget tirsdag.

Flertallet satt av 25 millioner kroner til en «ekstraordinært tannhelse» i Handlings- og økonomiplanen, som ble vedtatt av kommunestyret 12. desember i fjor. Kommunedirektøren har vurdert hvem som skal ha krav på støtten, hvordan ordningen kan gjennomføres, inntektsgrense som legges til grunn og hvilke ressurser det vil kreve. Kommunedirektøren har også vurdert hva slags behandling ordningen bør dekke.

Hever inntektstaket

Søknadsfristen er satt til 30. september 2023 eller inntil 23,4 millioner er benyttet. Potten er på 25 millioner, men administrasjonen foreslår å sette av 1,6 million kroner til å dekke utgifter til rådgivende tannlege i Tannhelse Rogaland (1 million) og til å administrere behandlingen av søknader (600 000). Rådgivende tannlege skal brukes når kostnadsoverslag overstiger kr 10 000 og det må gjøres en vurdering. Det blir vurdert at Nav skal ta hånd om søknader og utbetaling og at Forbruksforskningsinstituttet SIFOs satser skal avgjøre hvem som har krav på støtten.

Disse satsene blir vurdert som gode fordi «det vil være et godt utgangspunkt for å finne et passende inntektsnivå som bør gi rett til økonomisk støtte i denne ordningen».

Disse SIFO-satsene (brutto årsinntekt) ble foreslått som grenser.

  • 1 voksen: 371.000 kroner.
  • 1 voksen og 1 barn: 441.000 kroner
  • 1 voksen og 2 barn: 511.000 kroner
  • 2 voksne: 271.000 kroner
  • 2 voksne og 1 barn: 306.000 kroner.
  • 2 voksne og 2 barn: 341.000 kroner.

Rødts Pål Asle Pettersen mente inntektsgrensene er satt «uforholdsmessig lavt».

– Inntektsgrensene er satt så vidt over inntekten til to personer på minste uføretrygd. Flere av dem i lavlønnsyrker sliter kraftig med utgifter med tannbehandling. I tilfeller med ekstraordinære tannhelsekostnader ville de fleste folk slitt med dem. Vi foreslår derfor å heve inntektsgrensen til netto i stedet for brutto. Ellers ser ordningen veldig bra ut, sa han i utvalget.

Pettersen (R) fremmet følgende endringsforslag på vegne av Ap, FP, R og SV:

  • Kommunedirektøren utarbeider retningslinjer for ordningen med tilhørende inntektsgrense, basert på vedtak i utvalg for helse og velferd og SIFO-satser for husstandsstørrelse som beskrevet i saken. Retningslinjene tar utgangspunkt i netto SIFO-satser, ikke brutto.

Forslaget ble vedtatt. Pensjonistpartiet var eneste stemme imot.

Tidsfrist for gjennomføring

I kommunedirektørens innstilling foreslås det at godkjent behandling må være gjennomført i 2023.

Pål Asle Pettersen (R) mente at dette ikke tok hensyn til at ventetiden for tannbehandling kan være lang.

– Det viktig å ta i betraktning at det er svært lang ventetid på enkelte tannbehandlinger og det er derfor helt sentralt at vi åpner for behandlinger som strekker seg utover 2023, sa Pettersen (R).

Han fremmet også et endringsforslag som åpner for muligheten til at behandling som ikke er påbegynt i 2023, likevel kan tildeles støtte

  • Godkjent behandling må være påbegynt i 2023. For kostnader til behandling som sluttføres i 2024 vises det til kommende budsjettbehandling.

Forslaget ble enstemmig vedtatt. De øvrige punktene i kommunedirektørens innstilling ble også vedtatt.

Høyre: – Valgflesk

Behandlingen av saken vekket diskusjon mellom Høyres Kari Raustein og flertallet.

Kari Raustein. Foto: Roy Storvik

Raustein proklamerte at Høyre ikke kommer til å stemme imot forslaget, men kritiserer ordningen for å være kortsiktig og byråkratisk. At Arbeiderpartiet tar tak i problematikken på lokalt nivå, i stedet for på nasjonalt nivå, hvor tannhelse er et ansvarsområde, kritiserer hun også flertallet for.

– Det høres veldig fint ut. Nærmere valgflesk kommer vi ikke. Dette er for ett år. Det er en byråkratisk ordning. Det er mye papir, søknad, mye regelverk og den varer bare ut året. Dette kunne blitt gjort på en mye bedre og smidigere måte og en måte vi kunne fått mye mer ut av ressursene. Selv om intensjonen er god, når vi ikke det som vi egentlig ville. Dette er et statlig ansvar og arbeiderpartiet har kommune, fylke og stat. Hvorfor fikser dere ikke der dere burde fikse det? sa Raustein.

Gruppeleder i Stavanger Ap, Dag Mossige. Her sammen med varaordfører Dagny Sunnanå Hausken (Sp).

Til dette svarte utvalgsleder Dag Mossige (Ap) følgende:

– Jeg har sjelden hørt et mindre riktig bruk av begrepet valgflesk. Pengene er bevilget og vi skal vedta saken i dag. Det er malplassert. Jeg vil poengtere at kommunen har handlingsrom til å gjøre det. Vi står i en økonomisk krevende situasjon og derfor mener vi det er et viktig tiltak å bevare. Hvis representanten ønsker å fremme en forlengelse av forslaget eller ønske å føre det inn på nasjonalt nivå, vil det være en radikal endring av høyres politikk som jeg støtter fullt ut, sa Dag Mossige (Ap)

Leif Høybakk (FB) utfordret også Kari Rausteins utsagn.

– Høyres representant grunn for å kalle det valgflesk, det må begrunnes. Dette er en kjempestor hjelp for disse folkene. Synes ikke representanten det er fint? sa Høybakk.

Kari Raustein svarte:

– I Høyre mener vi det er et statlig ansvar med tannhelse. Det er valgflesk fordi det er utrolig byråkratisk og varer bare ett år. Det Høyre ønsket var å bevilge 50 millioner som familier kunne bruke på det de har behov for. Det er en mye smidigere måte og krever mye mindre papirarbeid. Jeg vil absolutt si at vi ikke er imot dette med tannhelse. Det kommer absolutt mange til gode, men jeg tror det kunne komme enda flere til gode. Kanskje spesielt dem som ikke har ressursene til å søke. Kanskje de vil slite med å nå fram til disse pengene.

Dette bør du vite

  • Søknadsfristen for støtte til tannhelse er 30. september 2023.
  • For å sikre at godkjent behandling blir støttet, bør den gjennomføres i 2023.
  • Nav har ansvar for tildeling og utbetaling av støtten til tannhelse.
  • Du har rett til støtten hvis du tjener under 371.000 kroner netto.
  • Inntektsgrensen er basert på SIFO-satser og gjelder netto utbetaling.
  • Ved behandling som overstiger 10.000 kroner skal en rådgivende tannlege gi vurdering. Vurderingen skal være i tråd med retningslinjene utarbeidet av Tannhelse Rogaland og bygger på veilederen God klinisk praksis i helsetjenesten fra Helsedirektoratet.
  • Har du ett barn er grensen 441.000 kroner netto.
  • Har du to barn er grensen satt til 511.000 kroner netto.
  • Inntektsgrensen for par er satt til 271.000 kroner netto for den enkelte voksen.
  • For par med ett barn er grensen satt til 306.000 kroner netto.
  • For par med to barn er grensen satt til 341.000 kroner netto.









Mer fra Dagsavisen