Politikk

7 av 10 reiser skal være miljøvennlige innen 2040: - Slik kommer vi aldri til å nå det

Thomas Bendiksen (MDG) reagerer på at Stavanger kommune ikke følger godt nok med på hvor mye den enkelte utbyggingen kan redusere bilkjøringen. I områder hvor det er enklere å la bilen stå og ta beina fatt, er det nødvendig at folk «overoppfyller» ambisjonene, svarer Stavanger kommune.

– Å kjøre mindre bil er selve nullvekstmålet. Det er både en nasjonal og kommunal føring. Kommunen og de private utbyggere er forpliktet til å følge det opp. Vi har alle et kollektivt ansvar for å nå de målene vi setter oss. Derfor må det følges opp i detaljreguleringen. Så godt som alle detaljreguleringer er det avvik fra det vi sier i overordnet plan, sier Thomas Bendiksen (MDG), medlem i utvalg for by- og samfunnsutvikling, til RA.

Bendiksen har merket seg at regnestykket ikke går opp.

Han har funnet fram reguleringsplanene til tre tilfeldige gater, og reagerer at planene ikke rekker opp til ambisjonene.

I Tanke Svilands gate på Kampen legges det opp til at andelen som reiser til fots, med sykkel eller kollektiv transport vil være 62 prosent. I Ytre Eiganesveien er beregningen 62 prosent. I Langflåtveien på Mariero er beregningen 55 prosent.

– Hvis vi ikke legger opp til en ambisiøs strategi for å få flere til å bevege seg miljøvennlig på så sentrale tomter som dette, kommer vi aldri til å nå det. Jeg synes det er problematisk at det er så store avvik som det er. Hvis vi legger til grunn at Tanke Svilandsgate burde ligge over 70 prosent for å kompensere for andre områder, så er det et avvik på ti–femten prosent. Det krever en bedre tilrettelegging, sier Thomas Bendiksen.

Fredag forrige uke stilte Bendiksen et spørsmål til kommunedirektøren i utvalg for by- og samfunnsutvikling.

Thomas Bendiksen (MDG)

Kollektivt ansvar

Kommunedirektøren har svart at hvis målet om at 70 prosent av reisene i Stavanger skal foretas til fots, med sykkel eller med kollektivtransport, må sentrumsnære deler av Stavanger «overoppfylle» ambisjonene.

I noen områder er det enklere å la bilen stå og ta beina fatt.

– Der forventer vi at det generelle målet overoppfylles. Hvis bilandelen i kommunen skal ligge på 30 prosent eller lavere, må de som enklere kan legge til rette for å ikke ta bilen, levere på sterkere. Vi forventer at slike steder overoppfyller det generelle målet fra kommunen, sier Christin Berg i Stavanger kommune.

Hvordan kan områder som Paradis kompensere for Tasta og Rennesøy i regnskapet?

– Det ligger sentralt, fordi det er et sted hvor mange bor og mange arbeidsplasser er. Samtidig er det et kollektivnett i nærheten. Da er det enklere å leve et miljøvennlig hverdagsliv hvor man lar bilen stå. Får vi til gode løsninger med delebil, trenger man ikke å eie egen bil, sier Christin Berg.

Thomas Bendiksen deler ikke uroen Hard Olav Bastiansen (H) har for at Paradis skal bli overtatt av hipstere.

- Mange ser nytten av ikke å eie egen bil, men hovedsaklig klare seg uten bil i hverdagen og benytte seg av en bildelingsordning etter behov. Hvis du plutselig fjerner mange parkeringsplasser i et område hvor folk allerede bor, da har jeg full forståelse for bekymring. Men når vi skal utvikle et nytt område må vi skal vende oss til å planlegge på en måte som tilrettelegger slik at enda flere kan gå, sykle og kjøre kollektivt, sier han.

Feilkalkulering

Imidlertid påpeker Christin Berg at planene for Tanke Svilands gate og Ytre Eiganesvei faktisk ligger på ambisjonsnivået.

– På to av planene han trekker fram, er vi over 70 prosent. Passasjer i bil blir lagt inn som miljøvennlig, og det er på rundt 9 prosent i Stavanger, sier hun.

Berg legger til:

– Men det er et godt poeng å bringe på banen.

Mobilitetsplanen har blitt brukt som et verktøy over tid, men Berg tror verktøyet kan utnyttes bedre.

– Vi har laget et utkast til en veileder som en del av arbeidet med kommuneplanen 2023–2040. Med denne veilederen har vi både et bedre grunnlag til å diskutere tilretteleggingen for miljøvennlig transport med utbygger. Det vil også bli enklere for utbygger å vite hvordan de bedre kan ivareta målene til samfunnet, og bidra med å legge til rette.

---

Spørsmål fra Thomas Bendiksen til kommunedirektøren

Hvilken betydning har mobilitetsplanene for utformingen av reguleringsplanen?

I hvilken grad bidrar ønsket reisemiddelfordeling i mobilitetsplaner til å innfri kommunens overordnede målsetting?

Har ulike deler av kommunen ulike mål for reisemiddelfordeling i mobilitetsplanene?

Finnes det eventuelt områder i kommunen som vurderes å ha en så sentral lokalisering og god tilgjengelighet at man bør ligge over klima- og miljøplanens målsetting om 70 % av persontransporten tas med sykkel, gange og kollektivtransport i 2030?

---