Politikk

Formannskap? Parlamentarisme? Dette er forskjellen

Én stemme skilte da politikerne i kommunestyret stemte om Stavanger skal innføre parlamentarisme. – Stavanger-politikken har vokst ut av formannskapsmodellen, sier statsviter.

Det er det neste kommunestyret som skal bestemme om Stavanger heller skal innsette en byregjering, men hva er egentlig forskjellen på formannskap og parlamentarisme? RA har bedt førsteamanuensis Svein Tuastad ved Universitetet i Stavanger forklare.

«Kommune-regjering»

– Hva er de viktigste forskjellene på styreformene?

– I parlamentarisme-modellen er det et klarere skille mellom dem som vant valget og dem som ikke fikk flertall. De som tapte valget sitter ikke i byregjeringen. I formannskapsmodellen sitter nesten alle partiene sammen. Bystyret ligner Stortinget og er ganske lik i begge modellene. Det er på regjeringssiden forskjellen ligger. I formannskapet har du ikke en vanlig regjering, da opposisjonen er med i formannskapet, mens i parlamentarisme-modellen er byrådet omtrent det samme som en regjering.

I parlamentarisme-modellen danner altså valgvinnerne en konstellasjon som minner mer om regjeringen, hvor opposisjonspartiene ikke er med. I dagens formannskapsmodell er opposisjonen med, og man har ikke en «kommune-regjering».

– Hva blir rollen til opposisjonen?

– Den blir egentlig ganske lik, men opposisjonen får mindre makt og er ikke med i byrådet (som tilsvarer regjeringen). Men selve bystyret hvor man stemmer over forslagene, er det samme som dagens kommunestyre, sier statsviteren.

– Flertallet får mer makt over administrasjonen

Den nest viktigste forskjellen mener Tuastad er at flertallspartiene får makt til å beslutte hvilke saker som skal behandles og oppfølgingen av sakene. I formannskapsmodellen er det administrasjonen som har makten til å gjøre dette i mye større grad.

– I den parlamentariske modellen er det politikerne som legger fram sakene, ikke administrasjonen. Politikerne styrer administrasjonen mer. Det er et mye større skille mellom dem som vant og dem som tapte og at de som vant legger fram sakene. Flertallspartiene får da mer makt over administrasjonen.

Han poengterer at administrasjonen er nøytral i begge styreformer.

– Uansett om det er den ene eller den andre modellen, skal alltid administrasjonen legge fram saker som er fullt opplyste. Administrasjonen skal ikke vinkle sakene sånn at de belyses på en måte flertallet vil like. Det er det noen som tror. Det er feil. Selvfølgelig vil administrasjonen være like politisk nøytral og sakene like opplyste når det gjelder fakta i en sånn modell.

Størst splittelse i Ap

I prøvevoteringen stemte 34 representanter for at kommunen innfører parlamentarisme, mens 33 stemte for å bevare dagens formannskapsmodell.

Kommunestyremøte mandag 14. november.

De 18 Ap-representantene delte seg i to, med ni stemmer i begge retninger. Også MDG delte seg på midten (2-2).

Før voteringen var Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap) første på talerlisten. Prislappen på 12 millioner kroner drar hun fram som et utslagsgivende element for valget hun endte med å treffe.

– Vi er en mindre by enn Oslo, og selv om vi ikke liker det, og enn så lenge kan man si, er vi også mindre enn Trondheim og Bergen. Med relativt små forhold som hos oss, kan vi være tjent med en modell som legger til grunn et tettere samarbeid mellom flertallet og mindretallet. Jeg opplever et godt samarbeid med kommuneadministrasjonen, og jeg er usikker på om innbyggerne i Stavanger vil få det bedre av at vi innfører parlamentarisme.

– Fram til jeg er mer overbevist om det motsatte enn jeg er i dag, ønsker jeg ikke å bruke fellesskapets penger på en omlegging av styringsmodellen, avslutter hun.

Frp: – Kun bestilte varer skal leveres

Av Høyres 15 representanter, stemte 11 for parlamentarisme og 4 for formannskapsmodellen. Både i Folkets parti (Fp) og KrF, viket én stemme fra resten av partiet. Jone Andersen (Fp) var eneste stemme for parlamentarisme fra partiet. Marie Ljones Brekke (KrF) stemte for parlamentarisme. Det er det neste kommunestyret som endelig skal avgjøre styringsmodell etter valget, og da er kravet at flertallet må være på to tredeler for å endre.

Et samstemt Frp stemte for parlamentarisme, mens et like samstemt SV, Rødt og Sp stemte for å bevare formannskapsmodellen.

– I dag er det to byer som har parlamentarisme, Oslo og Bergen. Det er mulig det fungerer greit i Oslo, men Bergen er ikke et forbilde for oss. Det har vært ganske kaotisk i det siste. Stavanger bruker i dag nesten mest i landet på politisk styring per innbygger. Skal vi da bruke 12 millioner ekstra på dette? sa Dagny Cesilie Sunnanå Hausken (Sp).

Kari Nessa Nordtun

Leif Arne Moi Nilsen (Frp) mener de 12 millionene kjapt vil bli spart inn igjen ved at prosessene vil gå fortere.

– De 12 millionene sparer vi inn mange ganger ved at vi tar beslutninger og ikke tar ting ut i tid. Tid er penger. På tross av at flertallet har i sitt felles mandat at vi ikke skal ekspropriere for å lage turstier, jobbes det med det på kontorene i Stavanger kommune, på tross av et helt annet politisk vedtak og flertall. Dette gjør at politikerne må ta over styringen og peke på hvilke saker kommunen skal jobbe med. Kun bestilte varer skal leveres. Politikerne står ikke til ansvar i dag.

Leif Arne Moi Nilsen

Statsviter: – Kan se på honorarene

Økt konfliktnivået blir trukket fram som det store ved parlamentarisme-modellen, forteller førsteamanuensis Svein Tuastad.

– Det som statsvitere sier er siden opposisjon og posisjon sitter sammen, er det enklere å bli enig og det skaper mindre konflikt og polarisering. Mens i parlamentarisme-modellen kan skape mer polarisering. Men fordelen med en sånn parlamentarisme-modell er at det blir tydeligere hvem som har ansvar for politikken.

– Stavanger-politikken er ikke helt harmonisk. Hva tenker du om det?

– Helt enig. Jeg mener at det er forskjell på større byer og mindre byer. I store byer vil det ofte være et stort konfliktnivå allerede. Det er kanskje litt overdrevet dette med konfliktnivået. Jeg er enig med Leif Arne Moi Nilsen (Frp) som sa at Stavanger allerede fungerer som parlamentarisme-modell. Førsteamanuensis Svein Tuastad

– Er det feil å trekke fram Bergen som et skrekkeksempel?

– Jeg vil si det. Det er ikke kaos på grunn av den modellen. De går av og danner et nytt byråd. Samtidig må de stå ansvarlige. Jeg kan ikke forstå hvorfor modellen i seg selv skaper disse konfliktene. Jeg mener Stavanger er såpass stor at det å tydeliggjøre hvem som har ansvaret og styre administrasjonen, er mye viktigere enn argumentet om polarisering. Stavanger-politikken har vokst fra formannskapsmodellen. Formannskapsmodellen passer veldig godt i mindre kommuner. Der er ikke ideologi og motsetninger så viktige. Parlamentarisme er meningsløs i små kommuner, men i store kommuner er det annerledes.

– 12 millioner koste for å gjennomføre omstillingen, vil bli tjent inn igjen fordi ting går fortere i parlamentarisme. Stemmer det?

– Det som stemmer er at politikerne på en helt annen måte kan styre administrasjonen hvis de ikke prioriterer enkelte saker. Det er et veldig viktig argument. Generelt har administrasjonen i kommunene veldig mye makt og kommunedirektøren har vel så mye makt som ordføreren. Og det er udemokratisk. I en parlamentarisme-modell vil politikerne i større grad styre det som administrasjonen bruker tiden sin på. Det koster noen penger å innføre en sånn modell, men hvis man faktisk mener at en måte å styre på er bedre enn den andre, er det litt smått å snakke om ekstrautgiftene. Av alle argumenter mot parlamentarisme-modellen er argumentet om penger ikke det beste, mener jeg. Hvis man vil spare penger, kan man se på honorarene.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Mer fra Dagsavisen