Politikk

Kongsgård er reddet: – Jeg er lettet

Kongsgård er reddet som egen videregående skole. Det er klart etter et politisk vedtak fredag. Meldingen ble naturlig nok mottatt med stor glede.

Usikkerheten rundt Stavanger Katedralskole, Kongsgård er over. I dagens møte i Fylkesrådet for funksjonshemmede ble det enstemmig vedtatt at det ikke er aktuelt å legge ned den videregående skolen.

Enstemmighet

I saken om alternativer til rehabilitering av byskoler i Stavanger fremmet Solveig Ege Tengesdal (KrF) sammen med utvalgsleder Inghild Vanglo (Ap), nestleder Atle Lunde og Lisbeth von Erpecom Vikse (H) et alternativt forslag til å «avklare byggenes egnethet som skolebygg i framtiden».

«Fylkesrådet for funksjonshemmede legger til grunn at Kongsgård fortsatt skal kunne drives som en videregående skole. Utvalget ber om å få framlagt en sak som beskriver hvordan universell utforming og tilgjengelighet kan bli ivaretatt for elever og ansatte», heter det i vedtaket, som var enstemmig. Det samme forslaget vil bli fremmet på vegne av de samarbeidende flertallspartiene Ap, H, Sp, KrF og V i Opplæringsutvalget førstkommende tirsdag.

– Flott! Nå ble jeg veldig glad! Jeg er lettet over å høre at politikerne har kommet fram til dette, sier Mie Hidle, tillitsvalgt for Utdanningsforbundet på Stavanger Katedralskole, til RA.

Sammen med elever og lærere har hun forfattet et kritisk brev om prosessen og premissene for en eventuell nedleggelse.

– Jeg er ikke veldig overrasket, men lettet over å høre at fylkespolitikerne har god forstand og har kommet fram til dette, sier fagforeningsrepresentanten.

Bedre tilgjengelighet

– Med dette forslaget får vi både slått fast at skolen ikke skal legges ned, samtidig som fylkesdirektøren får et oppdrag med tanke på å avdekke hva som må til for å tilfredsstille kravet om universell utforming og bedre tilgjengeligheten for alle. Det synes vi er en god løsning, sier Solveig Ege Tengesdal (KrF).

– Men kan man være sikker på at Kongsgård får bestå som én enhet, og at det politisk ikke er aktuelt senere å gå med på for eksempel en sammenslåing med Bergeland eller andre endringer?

– Det ligger ingen politisk bestilling om omorganisering sammen med Bergeland eller andre endringer for Kongsgård i vedtaket fra Fylkesrådet for funksjonshemmede, et vedtak også vil bli vedtatt i opplæringsutvalget tirsdag, sier Tengesdal til RA.

Hun peker på at forslaget til punkt 5 i innstillingen, «en egen sak om Kongsgård videregående skole, der en avklarer byggenes egnethet som skolebygg i framtiden og eventuell alternativ bruk, legges fram våren 2023», blir strøket.

– Lander diskusjonen

Politisk har det ikke vært aktuelt å legge ned driften.

– Jeg er veldig glad for at vi nå kan lande diskusjonen om en eventuell nedleggelse av Kongsgård. Dette har heller aldri vært et ønske fra politisk side. Kongsgård er en svært viktig del av Stavanger og Rogalands kulturhistorie og identitet, sier fylkesordfører Marianne Chesak (Ap) i en pressemelding.

Hidle i Utdanningsforbundet er opptatt av at politikerne raskt også poengterer at sammenslåing med Bergeland eller andre typer endringer i måten Kongsgård drives på vil være uaktuelt, og at ikke nedleggelsesspøkelset var en brekkstang for rokeringer som truer Kongsgård som en egen skole.

– De som velger en liten og intim skole, ønsker seg nettopp det: En liten og intim skole, ikke en «større administrativ enhet», en sildesalat av tilbud og avdelinger, bygg og kulturer, sier Hidle.

Eleven Tønnes Jaatun og lektor og tillitsvalgt Mie Hidle  foran hovedinngangen på Kongsgård.

– For mangfoldet

Hun er opptatt av at mangfold og variasjon bevares, og at det unike miljøet og tradisjonene på Kongsgård tas vare på.

– Vi vil bevare studiespesialisering på Kongsgård, ikke for ensrettingens skyld, men nettopp for mangfoldet. Hvis alt blir blandet, blir også alt likt. Poenget med Kongsgård er egenarten, kulturen som det har tatt 200 år å bygge opp. Det tar bare et øyeblikk å oppløse den, sier Hidle.

Avgangseleven Tønnes Jaatun (18) er blant de mange som har stått på for å beholde Kongsgård.

– Jeg tenkte at det ikke kunne være sant. Det gir ikke mening å skulle legge ned en slik skole, med en slik historie, en skole som er så viktig for byen. Det er veldig mange som synes det er helt sykt. Det er ingen mangler her, sier Jaatun.

Elever og lærere på Kongsgård har forfattet et skriv etter at diskusjonen dukket opp, der blant annet mangel på informasjon til elever og ansatte kritiseres, der fylkesadministrasjonens beskrivelse av Stavanger offshore tekniske skole og Kongsgård og som «gamle, trangbodde og modne for rehabilitering» er feilaktig, Kongsgård gjennomgikk omfattende renovering i 2003, skolen fikk nye laboratorier og nytt ventilasjonsanlegg rundt 2012 og det er ikke meldt om noe rehabiliterings- eller renoveringsbehov fra skolens side.

– Misvisende

Fylkesopplæringssjef Eiliv Fougner Janssen presiserer overfor RA at han ikke har foreslått å legge ned Kongsgård, og han roser engasjementet.

17 skoler i Rogaland har fått Utdanningsdirektoratets nei til 
å forlenge forsøket hvor de dropper karakterene i orden og oppførsel.  – Jeg skulle helst sett at utfallet ble et annet, men jeg har en forventning om at departementet vil gjøre forsøket permanent på sikt, sier Eiliv Fougner Janssen, rektor ved Bergeland videregående skole i Stavanger. 
Som første skole i landet fikk de i 2014 Utdanningsdirektoratets tillatelse til et forsøk hvor de dropper karakterene i orden og oppførsel.

– Jeg applauderer at elever og ansatte engasjerer seg i saken. At de velger å gi innspill til behandling av saken er utelukkende positivt og en viktig innretning i vårt demokrati, skriver han i en e-post til RA.

Han framholder at intensjonen var å informere ledelsen og ansatte på de tre sentrumsskolene.

– Når de ansatte på katedralskolen ikke opplever å ha blitt informert om saken, beklager jeg selvsagt det, sier Janssen.

Han peker også på at den administrative framstillingen av Kongsgård som mindre egnet for pedagogikk er misvisende.

– Katedralskolen har færre grupperom og mindre fleksible undervisningsrom en nyere skoler. Formuleringen om at det gjør skolen mindre egnet for moderne pedagogikk blir likevel misvisende. Lærerne på Katedralskolen utnytter de undervisningsfasilitetene de har på en god og forbilledlig måte, som ikke er mindre moderne enn det som skjer på andre skoler, sier Janssen.