Statsbudsjettet: – Omfordeler fra Stavanger

Stavanger-administrasjonens økonomer har ikke gode nyheter etter å ha analysert utslagene av statsbudsjettet som ble lagt fram torsdag.

– Sammen med forslagene om endringer i skatt og avgifter på naturressurser, vil forslag til statsbudsjett føre til en sterkere omfordeling av kommunens inntekter til andre kommuner eller til staten. Dette gjelder også næringenes evne til å sysselsette og skape aktivitet i vår region, framholder direktør for økonomi og organisasjon i Stavanger kommune, Kjartan Møller, overfor RA.

Kommunedirektøren laget allerede samme dag som statsbudsjettet ble offentliggjort et hastenotat til formannskapet. Der analyses effektene av statsbudsjettforslaget for den totale økonomien og utslagene i de ulike tjenesteområdene. Det advares om utsatte investeringer eller høyere lånegjeld.

[ Sandnes får smell fra Støre og Slagsvold Vedum ]

Ikke støtte til sykehjem

I statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedums statsbudsjett skal kommunene ikke lenger få investeringstilskudd til bygging av sykehjem og omsorgsboliger. Møller peker på at Stavanger allerede fått tilsagn om investeringstilskudd på de prosjektene som ventes å motta tilskudd i 2023, og at framdriften på andre prosjekter ikke tilsier nye søknader om tilsagn neste år, men lenger fram i tid.

– Dersom tilskudd til sykehjem og omsorgsboliger heller ikke gis i 2024 eller 2025, vil det bety et betydelig bortfall av finansiering. Stavanger til da måtte prioritere sterkere mellom prosjektene, eller øke lånegjelden tilsvarende. Sistnevnte vil igjen føre til innstramminger i driften for å kunne betale framtidige renter og avdrag, oppsummerer Møller.

Fra kommuner til staten

[ Slik reagerer ordførerne i Stavanger, Sandnes og Sola på statsbudsjettet ]

Staten har oppjustert den kommunale skattøren, altså den andelen av skattene som går til kommunene, med 0,2 prosentpoeng fra 10,95 prosent i 2022 til 11,15 prosent i 2023, men Møller peker på at en rekke av omleggingene i skattesystemet går til staten uten å kommune kommunene til gode. Økt formuesskatt går bare til staten, det samme skjer med den økte trinnskatten på høye lønnsinntekter. Dessuten får kommunene lavere inntektsskatt fordi bunnfradraget for inntektsskatt av lønn under 750.000 kroner, og fagforeningsfradraget fordobles, begge punkter som vil gi lavere inntektsskatt til kommunene. Det samme vil økt skatt på aksjeinntekter, som igjen vil kunne resultere i lavere utbytteuttak.

Økt arbeidsgiveravgift kan dessuten gi mindre vekst i sysselsettingen lokalt.

– Forslaget til økt arbeidsgiveravgift på lønnsgrunnlag over 750.000 kroner vil i vår region kunne føre til at sysselsettingen ikke vokser så kraftig som staten forutsetter, sier Møller.

– Kompenserer ikke

[ Statsbudsjettet: – Trist. Tragisk. En gedigen skuffelse ]

– Oppsummert betyr dette at selv om staten oppjusterer den kommunale andelen av skatteinntektene med økt kommunalt skattøre, vil dette med stor sannsynlighet ikke kompensere fullt ut bortfallet av skatteinntekter for Stavanger, sier Møller.

Han vil ikke gå inn på hvilke effekter endringene kan få for ulike punkter i forslaget til handlings- og økonomiplan for 2023-2026, som kommunedirektøren skal legge fram 21. oktober, og som skal behandles i formannskapet 24. november og vedtas i kommunestyret 12. desember.